ADVOKATfirmaet Sylte AS

Lovverket
Lovreguleringen i forbindelse med skifteoppgjøret er gitt i arveloven og skifteloven. Fremstillingen her begrenses til de mest vanlige og sentrale bestemmelsene i de to aktuelle lovene. Dersom du har behov for ytterligere informasjon, bør du kontakte advokat eller annen med juridisk kompetanse på arve- og skifterett.

Gjenlevende ektefelle
Dersom avdøde var gift med din andre forelder, og de på dødsfallstispunktet fortsatt var gift og hadde felleseie, så har gjenlevende rett til å sitte i uskiftet bo.

Særkullsbarn av avdøde kan imidlertid kreve å få skiftet boet med en gang.

Gjenlevende ektefelle har ikke bare en rett til å sitte i uskiftet bo, vedkommende har også en arverett. Denne arveretten innheolder videre en rett til minstearv.

Det er viktig å huske at arveretten for gjenlevende - og for barn - skal beregnes ut fra avdødes andel av boet. Det vil si at det ved dødsfall mellom ektefeller, først skal foretas et "ektefelleskifte", slik at det beregnes hvor mye hver av partene eier dem i mellom. I de fleste tilfeller vil dette innebære at de eier like mye. Dette betyr at dersom ektefellene hadde verdier for til sammen 2 mill., så etterlater avdøde seg halvparten av dette til arvingene, dvs. 1 mill. Av dette skal så gjenlevende arve sin del, og de andre resten.

Ektefellearven er en fjerdedel av nevtne, dvs 250.000 ut fra eksempelet ovenfor dersom avdøde hadde barn. Minstearven er 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden, dvs. p.t. 4 x 82.122,-. I dette eksempelet vil således minstearven medføre at gjenlevende ektefelle får mer arv, enn det arveretten ellers skulle tilsi. 

Dersom avdøde ikke hadde barn, men bare andre slektninger på sin side som søsken og deres barn (evt. foreldre), så arver gjenlevende ektefelle alt.

Det samme som nevnt ovenfor om gjenlevende ektefelles rettigheter, gjelder dersom gjenlevende ikke er din forelder. Likevel med det unntak som nevnt, at vedkommende ikke uten ditt samtykke har rett til å sitte i uskiftet bo med større verdier enn det arveretten til vedkommende berettiger.

I tilfeller hvor avdøde selv satt i uskiftet bo, så skal boet vanligvis gjøres opp på den måten at halvparten anses som arv fra den første avdøde og den andre halvparten fra siste.

Den som krever å sitte i uskiftet bo må sende melding til den lokale tingretten innen 60 dager fra dødsfallet. Den som krever offentlig skifte, eller vil overta det til privat skifte, må på tilsvarende måte sende melding om dette til samme sted og innen samme frist.

Dersom verdiene avdøde etterlater seg er mindre enn gjelda, bør arvingene ikke påta seg boet til privat skifte. Dette fordi det da oppstår forpliktelse for dem til å betale ut gjelda. I slike tilfeller bør det offentlige behandle boet. I tvilstilfeller bør det rykkes inn et proklama, slik at en får avklart hvor stor gjelda kan være, og slik at mer nøyaktig beregning kan foretas.

Du finner lovverket om gjenlevendes rettigheter her.

Gjenlevende samboer
Gjenlevende samboere ble i 2009 gitt en rekke rettigheter knyttet til dødsfall. Således kan nå gjenlevende samboere både kreve minstearv (4 x G) og rett til å sitte i uskiftet bo.

Vilkåret for denne rettigheten er at samboerene har barn eller venter dette sammen. Alternativt (dersom de ikke har eller venter barn sammen) må rettigheten fremgå av testament. Retten til minstearv kan for øvrig begrenses ved testament, forutsatt at gjenlevende får kunnskap om dette før dødsfallet (såfremt det er mulig).

Du finner lovverket om samboer sine rettigheter her.

Barn
Barnas rettsstilling er delvis beskrevet ovenfor, ved at gjenlevende ektefelles rettigheter gir begrensninger. Det som skrives her, er således ikke uttømmende for barnas rettigheter - ved at det ovenfor nevnte medfører et visst unntak.

Barna av avdøde arver likt om det ikke er testament. Selv om det er testament, kan dette ikke gjøre større innhugg i rettigheten, enn at barna får 2/3 av det avdøde etterlater seg - begrenset oppad til kr. 1 mill. for hvert barn. Dersom avdøde var godt bemidlet, er således testasjonsmuligheten stor.

Videre er det slik at avdøde ved testament hadde rett til å bestemme at arven til barn skal være vedkommendes særeie forutsatt at vedkommende er eller blir gift.
 
Du finner lovverket om barns arverett her.

Avkortning i arv, forskudd m.m.
Det kan ha vært gitt forskudd på arv til en eller flere av arvingene før dødsfallet. Slikt forskudd kommer til fradrag i senere utdeling, om dette ble bestemt eller fremstår som sannsynlig ut fra situasjonen da tildelingen fant sted. Lovverket om avkortning på dette og andre grunnlag kan du lese mer om her.

Forskudd på arv har uansett betydning for arveavgiftsberegningen, og derfor skal det alltid gis melding om dette det år forskuddet blir gitt. Du finner skjema for slik melding her.


Testament
Avdøde kunne begrense arvelovens bestemmelser om arv, men ikke pliktdelsarv for barna og gjenlevende ektefelle.

Et vilkår for dette er at testamentet er gyldig. I dette ligger det at testamentet må ha vært skrevet mens avdøde var ved sin fulle sans og samling, og med 2 vitner som er tilstede samtidig med at testamentet blir signert av avdøde.

Det kreves også at avdøde med dokumentet klart gir uttrykk for at dette er vedommendes ønske med sine etterlatenskaper ved dødsfall.

Vi har skrevet en egen artikkel om hva som ligger i det å være ved sin fulle sans og samling, særlig knyttet til spørsmålet om demens. Du finner denne artikkelen her.

Testament kan trekkes tilbake og endres. Fremgangsmåten og vilkårene er da den samme som ved opprettelse av nye testament, og som nevnt i forrige avsnitt.

Det er ikke noen formelle krav til hvordan testament oppbevares, men det er vanlig at de deponeres ved lokal tingrett. Henvend deg derfor til tingretten etter dødsfall, og få avklart om så er gjort i aktuelt tilfelle.

Du finner lovverket om hvordan testament skal lages, tolkes, protesteres mot m.m. her.

Privat skifte av dødsbo
Hver av arvingene kan kreve offentlig skifte. Det vil si at tingretten behandler oppgjøret, og gjerne oppnevner en lokal advokat som bostyrer. Slikt krav kan settes frem også etter at et bo er overtatt til privat skifte, dersom det viser seg at partene ikke blir enige underveis i behandlingen. Dersom uenigheten dreier seg om et konkret forhold, så er riktig fremgangsmåte å sende inn stevning i tvist til retten, og ikke å begjære offentlig skifte. Dersom du er usikker på om uenigheten dreier seg om det ene eller andre, bør du konferere med en arverettsadvokat.

Dersom arvingene er enige om å overta boet til privat skifte, skal det sendes melding om dette til tingretten innen 60 dager fra dødsfallet. Du finner skjema som skal benyttes til dette her. Det er viktig å huske at dersom boet skiftes privat, så skal det innen 6 måneder sendes ny melding til skattekontoret med opplysning om hvor mye arv den enkelte mottar. Skjema til dette bruk finner du her.

En arving kan velge å gi fullmakt til en annen (gjerne en annen av arvingene), til å representere seg under skiftet. Du finner skjema for å gi slik fullmakt her.

Krav om offentlig skifte kan fremsettes ved bruk av et enkelt brev til retten hvor det fremkommer hvem du er, og at du krever dette fordi arvingene ikke blir enige. Retten vil etter å ha mottatt dette, kontakte de andre arvingene og innkalle partene til en skiftesamling hvor uenigheten kartlegges nærmere. Etter dette vil retten ta stilling til om det er nødvendig å åpne offentlig skfite.

Den samme fremgangsmåten vil bli fulgt av retten om den ikke får noen beskjed om privat skifte fra arvingenes side innen 60 dager fra dødsfallet.

Husk at dersom noen av arvingene er umyndige, så må vedkommendes verge samtykke i både privat skifte og krav fra den umyndiges side om offentlig skifte. Dersom en av de andre arvingene er vergen til vedkommende, vil retten oppnevne en setterverge i denne forbindelse.

Merk også at det ikke er gratis med offentlig skifte. Fullt offentlig skifte uten bostyrer koster 25 ganger rettsgebyret, dvs. idag 25 x kr. 860,-. Rettsgebyret endrer seg jevnlig, og du finner dagens sats her. Denne kostnaden belastes boet, dvs. arvingene. I mange tilfeller oppnever dessuten retten en bostyrer, og omkostningene vil da bli vesentlig høyere. Det er ikke uvanlig at disse ligger mellom kr. 50.000 og 100.000.

Gjenlevende ektefelle kan imidlertid kreve forenklet skifte, som er en enklere form for skifte og uten gebyr. Vilkåret er i så fall at vedkommende påtar seg ansvaret for eventuell gjeld i boet, samt at andre arvinger ikke krever full bobehandling. Hva gjelder retten til å sitte i uskiftet bo, vises for øvrig til kapittelet om gjenlevendes rettsstilling ovenfor.

Arveavgift
Husk at det kan oppstå plikt til å betale arveavgift ved mottak av arv. Dette avhenger av om beløpet er over frigrensen. Det skal ved vurderingen hensyntas om det tidligere er mottatt forskudd. Satsene for arveavgift er som følger:

 

 Arveavgift satser for 2012 og 2013