ADVOKATfirmaet Sylte AS

Sentralenheten for fylkesnemnda, viser at fylkesnemndene behandlet 1360 akuttplasseringer i 2010. Samtidig var det bare 961 saker med planlagte (ordinære) omsorgsovertagelser. Det som skulle være en "snever" unntaksregel er således blitt den store hovedregel innen norsk barnevernarbeid. Det er vanskelig å forstå at dette er i samsvar med lovgivers forutsetninger, og for egen del ser vi at det synes som om at mange barnevernstjenester foretar akuttplassering straks de mottar melding om at noe kan være galt. Særlig gjelder dette hvor det dreier seg om påstander om vold og andre overgrep mot barn.

Barnet plasseres i beredskapshjem samme dag

Akuttvedtakene innebærer at barnet blir flyttet bort fra foreldrene, og ofte satt i beredskapshjem eller institusjon samme dag som foreldrene blir varslet om saken.

Unntaksvis kan det også foretas andre plasseringer, så som hos nærstående familiemedlemmer og lignende.

Lovens vilkår og saksbehandlingen

Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje.

Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. Det er dette alternativet i loven som er det klart mest forekommende alternativet ved akuttvedtak.

Det kan også være aktuelt å treffe vedtak om flytteforbud for barn som allerede er i institusjon eller plassert utenfor hjemmet på frivillig grunnlag (hvor samtykke trekkes av foreldrene eller foreldrene ønsker barnet hjem).

Er det truffet akuttvedtak, må melding om dette straks sendes til fylkesnemnda lokalt og en nemndsleder skal foreta en prøving av om grunnvilkårene er til stede innen 24 timer. Dette gjøres uten at det er mulig for foreldrene å komme med noen innspill, verken selv eller gjennom sin advokat. Derimot kan foreldrene påklage vedtaket, og vanligvis må da foreldrene vente i ca. 1 uke før nemnda kan behandle saken med partene og barneverntjenestens saksbehandler tilstede. Dersom fylkesnemnda opprettholder vedtaket, kan det klages videre ved stevning til den lokale tingrett. Den behandles der som hastesak, og rettsmøte i tingretten finner vanligvis sted innen 4 uker.

Midlertidige vedtak

Selv om både nemnda og tingretten opprettholder vedtaket, faller det bort om ikke barnevernet har fremmet ordinær sak innen 6 uker regnet fra barnet ble plassert (2 uker om det dreier seg om en plassering av barnet i institusjon som nevnt i bvl. § 4-24).

Ved slik ordinær sak - som etter lovgivers forutsetning skulle være normalsakene - er det andre vilkår som må være oppfylt.

Ordinære vedtak/saker

Dersom barnevernet vil overta omsorgen for et barn på ordinær måte, må for det første minst ètt av følgende alternativ være oppfylt:

- det foreligger alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,

- foreldrene sørger ikke for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,

- barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet,

- det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

Selv om ett av disse alternative vilkårene er oppfylt, kan ordinært vedtak om omorgsovertakelse likevel bare treffes dersom det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak, så som veildedning, uanmeldte besøk, frivillige plasseringer og andre løsninger som vil gi en tilfredsstillende omsorgssituasjon.

Dessuten er det slik at selv om slike alternative løsninger ikke finnes på det aktuelle tidspunkt nemndna skal treffe avgjørelse, behøver likevel ikke nemnda gi barnevernet medhold. Dette beror nemlig på en samlet konkret vurdering, hvor også de belastninger barnet påføres ved å måtte flytte bort fra foreldrene skal tas hensyn til.

Hvorfor er unntaksregelen blitt hovedregelen?

Det er flere tenkelige årsaker til at en unntaksregel i praksis er blitt den store hovedregel. En årsak kan være kan være manglende ressurser til kartlegging av familien i forkant for å unngå den uheldige situasjon som har oppstått.

En annen årsak kan være at barnevernet i lang tid har "vegret" seg mot å foreta noe, så "begeret" plutselig "rent over". Dette er svært uheldig, og i strid med regelverket. Barnevernet skal straks foreta det nødvendige, og også bidra til at akutte situasjoner ikke oppstår.

Til slutt kan det spekuleres i om barnevernets saksbehandlere til tider ønsker å sikre seg et "trufmkort" ved den senere ordinære sak, ved å påvirke barnet til å ønske seg bort fra foreldrene. Dette ved å vise barnet hvordan alternativene til bosituasjonen hos foreldrene kan være. Dette må i så fall anses som en åpenbar misforståelse hos barneverntjenesten, og klar omgåelse og misbruk av lovgjemmelsen gitt av Stortinget.