Advokat skilsmisse Sandvika
Kontakt oss!Kontakt advokat som er spesialist på skilsmisse og skilsmisseoppgjør. Vi har over 10 års erfaring med oppgjør ved samlivsbrudd!
Vi bistår i skilsmissesaker over hele landet. Dersom du har behov for skilsmisseadvokat, ring oss på tlf. 22 20 50 40. Du kan også benytte vårt kontaktskjema.Advokatfirmaet Sylte AS
Oslo, den 21.2.13
Vår kompetanse i skilsmisserett:- Mer enn 10 års erfaring med separasjon og skilsmisse
- Spesialist som arbeider daglig skilsmissesaker
- Bistand ved skifteoppgjør , offentlig og privat skifte
- Bistand ved saker om vold, overgrep og besøksforbud
- Bistand ved barnefordeling etter samlivsbrudd
- Tilsvarende bistand ved oppløsning av samboerskap
- Oslo Stavanger Bergen Trondheim
Advokatfirmaet Sylte ASAdvokatfirmaet ble etablert i 2001 og har siden dette tidspunkt arbeidet særlig med saker som gjelder familierett.
Vi har kontor på i Oslo og Kristiansand, men bistår i slike saker også i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Alle som er advokat hos oss er medlemmer avAdvokatforeningen. Les mer om våre medarbeidere og firmaet ved å gå inn på vårhovednettside. Her finner du også en del artikler vi har publisert om relevante problem og temaer som aktualiseres ved et samlivsbrudd.
Fri rettshjelpFri rettshjelp betyr at du slipper å betale for advokat, eventuelt bare en liten egenandel.
Fri rettshjelp innebærer at advokaten aksepterer å utføre oppdraget mot betaling med "lav sats" fra det offentlige. Advokatfirmaet Sylte og mange andre advokatkontor i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim tilbyr å utføre oppdrag på slike vilkår.
Fri rettshjelp gjelder for skilsmissesaker forutsatt dersom du har lav inntekt og formue. Det gjelder i utgangspunktet ikke ved samlivsbrudd mellom parter som har levd sammen som samboere.
Inntektsgrensen er for 2011 kr. 246.000,-. Dersom du har flyttet sammen med en ny partner, så er vilkåret at den nye hustanden ikke har inntekt til sammen over kr. 369.000,-. I tillegg kreves det at ligningsformuen ikke er over kr. 100.000,-.
Kontakt en advokat hos oss dersom du lurer på om du har krav på fri rettshjelp. Du kan også finne nærmere informasjon her. Dersom du ikke har krav på dette, er vår timepris kr. 1.500,- + mva.
Oversikt over skilsmisseoppgjøretSkifteoppgjør et ved oppløsning av ekteskap er forskjellig fra reglene om andre samlivsbrudd, ved at førstnevnte er regulert i ekteskapsloven. For samboere gjelder i utgangspunktet bare vanlige sameieregler, det vil si at spørsmålet vanligvis bare blir hvem som eier hva og med hvor stor del. Sommeren 2011 var det tema å lage en egen samboerlov, men så har ikke skjedd enda selv om mange har fått denne oppfatning. Les nærmere om forslaget her.
For boliger gjelder det imidlertid særregler også for samboere. Du finner disse reglene som gjelder både ved dødsfall og samlivsbrudd her.
Separasjon og skilsmisse skaper ofte store konflikter mellom partene. Det krangles først og fremst om hvilke verdier de enkelte skal overta. Det er vanlig at partene kontakter advokat i denne forbindelse.
Som følge av slike påstander med omfattende og kostbare prosesser til følge, vil det derfor ofte være hensiktsmessig å engasjere en advokat som kan bistå partene i skifteoppgjøret.
Det vil ofte ved separasjon og skilsmisse bli spørsmål om ektepakten er gyldig, eller hva som inngår i særeiet. Videre kan det bli spørsmål om den andre part kan kreve kompensasjon for bruk av felleseiemidler til påkostninger av særeiemidlene. For eksempel et hus som eies av den ene i særeie, ombygges slik at verdien øker og dette skjer ved bruk av felleseiemidler. I slike tilfeller er det vanlig å anse spørsmålet om kompensasjon for bruken av felleseiemidlene, som en del av delingsspørsmålet som skal behandles ved skifteoppgjøret.
Regelen om likedeling av alle verdier partene har opparbeidet under ekteskapet, er den viktigste formelle forskjellen mellom skilsmisse etter ekteskapsloven og andre samlivsbrudd.
Når skal skifteoppgjør foretasDeling skal skje når partene er blitt separert. De kan også gjøre det før separasjonen, men da må dette gjøres ved ektepakt, dvs. med vitner tilstede slik beskrevet ovenfor. Ellers vil ikke denne avtalen være gyldig.
Det er ingen plikt til å foreta skiftet allerede ved separasjon. Mange velger å vente til tidspunktet for skilsmisse, men før dette kan bli endelig må skifteoppgjøret foreligge.
Det kan også kreves deling i det ikke uvanlige tilfellet at den ene ektefellen skakkjører økonomien så kraftig, at det er fare for at familien vil miste sitt hjem. Det er ikke alle som kjenner til denne regelen, og mange tror at ektefellene i slike tilfeller må separere seg for å skjerme hjemmet mot kreditorenes pågang.
Spørsmålet om skjæringstidspunktet er ikke så relevant ved andre samlivsbrudd enn etter ekteskap. Dette som følge av regelen om likedeling.
Særlig om separasjon og skilsmisse og den felles boligLoven er slik at dersom den ene utover det nevnte skal ha noe fortrinn foran den andre, så må det foreligger spesielle grunner for dette.
Et eksempel på dette er at små barn skal ha bosted hos den ene forelderen, så kan dette være et slik grunn.
Slike spesielle grunner kan også medføre at den ene får bruksrett til boligen etter separasjonen, til tross for at det er den andre som skal overta boligen til eie.
Dersom de ikke makter å bli enige om prisen ved en slik fremgangsmåte, kan hver av dem kreve skiftetakst gjennom retten. Det er sjelden at dette medfører noe annet enn en unødvendig utgift for partene ettersom det er de samme takstprinsipper som gjelder også ved skiftetakst. I tillegg tar det betydelig lenger tid forfør en får avklart hvilket beløp som skal legges til grunn.
Ved samlivsbrudd for samboere viser vi til det nevnte ovenfor.
Likedelingsregelen ved separasjon og skilsmisse
Hovedregelen ved skifteoppgjør er at alt partene har ervervet under ekteskapet med unntak av arv og gaver, skal deles likt. Ekteskapslovens ordning er slik at ektefellene eier hver sin rådighetsdel som de tilfører boet som sitt likedelingsbidrag til oppgjøret. For eksempel at den ene ektefelle A eier 400.000 og den andre B 600.000 av boets samlede verdi som da utgjør 1 million.
Hovedregelen innebærer da at både A og B ender opp med en halv million hver. Det skal i denne forbindelse nevnes at i de fleste boer hvor ekteskapet har vart noen år, vil det være vanskelig å skille mellom hva den ene og andre måtte eie; i praksis blir det ofte slik at de eier alt i sammen. Den som påstår å eie noe alene, har i så fall bevisbyrden for dette.
Fradrag for gjeld før likedelingsbidraget blir fastsatt
Når en skal beregne hvilket bidrag partene gir til likedelingen, skal det først gjøres fradrag for gjelda. Dette har vanligvis ingen betydning for gjeld som er felles, ettersom denne vanligvis også skal deles likt. Spørsmålet oppstår først og fremst ved særgjeld, dvs. gjeld som bare den ene er ansvarlig for.
Særgjeld
En ektefelle har i utgangspunktet anledning til å trekke fra særgjeld i sitt bidrag til boet, før delingen finner sted. Dersom vi benytter tallene i eksemplet ovenfor, og legger til at A har en gjeld på 300.000, så betyr dette at A`s bidrag til likedelingsgrunnlaget bare er 100.000 mens B`s bidrag fortsatt er kr. 600.000.
Resultatet blir da at A får 300.000 + 350.000 (førstnevnte tall er det beløp A får holde tilbake ifm korresponderende gjeldspost og sistnevnte tall er halvparten av de to bidragene til sammen dvs 100.000 + 600.000 = 700.000/2 = 350.000) mens B får bare 350.000.
Den ene ektefellen kan imidlertid ikke kreve gjeldsfradrag i den annen ektefelles bidrag, slik at dersom A`s gjeld var mer enn 400.000, så ville dette vært uten betydning for B. A ville uansett ikke kunne krevd mer enn halvparten av B`s bidrag, ettersom B selv etter likedelingsprinsippet hadde krav på tilsvarende del selv.
Les for øvrig en artikkel vi har publisert om temaet her.
Særeie og skjevdeling
Dersom en av ektefellene kan kreve å holde verdier utenfor skiftet etter reglene om særeie eller skjevdeling, og særgjelda er pådratt i forbindelse med nettopp anskaffelse eller påkostning av disse unntatte verdiene, så skal gjeldsfradraget først gjøres her. Dersom gjelda er høyere enn verdiene som kan holdes utenfor, vil restgjelda derimot kunne trekkes fra ektefellens eget bidrag til likedelingen med tilsvarende begrensning som nevnt ovenfor.
Annen gjeld
Dersom særgjelda derimot ikke er pådratt i denne forbindelse, skal bare en andel av gjelda trekkes fra i bidraget. Andelen skal tilsvare forholdet mellom verdier som kan holdes utenfor og verdier som gir grunnlag for likedelingsbidrag.
Dersom halvparten av A`s formue på 400.000 er særeie eller skjevdelingsgrunnlag, kan således bare halvparten av gjelda til A trekkes fra i bidraget som skal tilføres boet for likedeling.
Det betyr at dersom gjelda er 100.000 så skal 50.000 henføres til de unntatte verdiene, og resten som er tilsvarende beløp kommer til fradrag i fellesmidlene som skal gi grunnlag til likedelingsbidrag. Dette gir da et bidrag fra A på 150.000. Den samme begrensning som nevnt ovenfor gjelder naturligvis også her.
Tidspunktet for gjeldsstiftelsen
Det er uten betydning for det overnevnte om gjelda er pådratt før ekteskapet ble inngått eller på annen måte bare er kommet den ene part til gode, slik tilfellet for eksempel kan være med studielån. Erverv av verdier og stiftelse av gjeld etter separasjonen skal derimot holdes helt utenfor oppgjøret.
Nærmere om skjevdeling ved separasjon og skilsmisse
Den viktigste og mest praktiske unntaksregelen fra det nevnte, er regelen om skjevdeling. Denne innebærer at det en av ektefellene brakte med seg inn i ekteskapet samt det vedkommende har arvet eller mottatt i gave under ekteskapet, kan kreves skjevdelt i dennes favør.
Regelen om skjevdeling er gitt for å forhindre at noen skal kunne gifte seg til rikdom.
I praksis vil spørsmålet om skjevdeling først og fremst dukke opp i skifteoppgjør, hvor minst en av ektefellene hadde etablert seg før ekteskapets inngåelse; dvs. at en eller begge hadde skaffet seg bolig eller formue på forhånd. Videre i tilfeller hvor ekteskapet har vart i mange år, ettersom sannsynligheten for å motta arv øker i samsvar med tiden som går.
Et verdikrav
Det er verdien og ikke selve gjenstanden som kan kreves skjevdelt. Dette betyr for eksempel at den som har brakt med seg inn i ekteskapet familiens bolig, ikke nødvendigvis har krav på å få med seg selve boligen ut igjen ved skiftet.
Etter loven har den som har brakt med seg inn i ekteskapet konkrete eiendeler, likevel rett til å beholde disse så fremt dette ikke vil være “åpenbart urimelig” etter forholdene, jf. Ekteskapsloven § 66. For landbrukseiendommer hvor det er odelsrett, gjelder særlige regler.
Strengt beviskrav for den som krever skjevdeling
Et problem med skjevdeling for den som krever dette, er at vedkommende må føre bevis for at verdien er i behold. Etter loven må den delen av eksisterende verdi på skiftetidspunktet som kreves skjevdelt, “klart” kunne tilbakeføres til det vedkommende brakte inn i ekteskapet, eller senere har mottatt i arv eller gave.
Dette er en streng bevisbyrde. Dersom det dreier seg om en konkret fast eiendom, så byr dette vanligvis ikke på særlige problemer. Ett skal imidlertid nevnes, nemlig at eiendommen var belånt på tidspunktet for ekteskapets inngåelse. I så fall vil den delen som var belånt måtte anses som gjenstand for likedeling med mindre nedbetalingen av lånet er skjedd ved andre skjevdelingsmidler (for eksempel arv).
Når det gjelder prisstigning på eiendommen, så følger denne eiendommen. Den følger således skjevdelingskravet i den grad slikt krav kan dokumenteres. I tilfeller som nevnt med belåning, tilfaller således prisstigningen ektefellene i fellesskap for den del som var belånt.
Spørsmålet om bevis for at verdien er i behold, dukker først og fremst opp der verdiene er penger som er eller har vært på konto.
Her vil det nemlig ofte skje en sammenblanding med felleseiemidler, og det vil ofte være vanskelig å dokumentere at et innskudd på skiftetidspunktet “klart” kan tilbakeføres til innskudd på konto ved ekteskapets inngåelse. Bare dersom det ikke har vært andre bevegelser på kontoen enn uttak og rentejusteringer, er forholdet helt uproblematisk.
Overraskelse for mange
Sammenblandingen av penger på konto, oppstår som en negativ overraskelse for mange under skifteoppgjøret fordi de har vært ukjent med regelen om at verdiene også “må være i behold”. Dersom det er viktig for den aktuelle ektefelle å sikre seg verdier mot et senere eventuelt skifteoppgjør, bør derfor slike penger holdes adskilt på særskilt konto eller konverteres i konkrete gjenstander eller fast eiendom som ikke forbrukes, og slik at sammenblanding unngås. Det kan også inngås ektepakt mellom ektefellene hvor det avtales særeie. Dette vil være den tryggeste fremgangsmåten.
Urimelige tilfeller
Dersom et skjevdelingskrav vil medføre et åpenbart urimelig resultat, kan det avskjæres til fordel for den andre ektefellen. Merk i så fall at lovens vilkår er strengt. Unntaket gjelder ikke for de vanlige urimelige tilfellene. Bare dersom urimeligheten er “åpenbar” kan regelen anvendes.
Et eksempel er at den ene ektefellen har vært hjemmeværende og stelt for barna og hjulpet den andre ektefellen på ulike måter, i tillegg til full jobb ved siden av. Dersom vedkommende har gjort dette under et ekteskap som har vart mellom 5 – 10 år og uten å ha opparbeidet seg noen som helst formue, kan det fremstå som urimelig at den andre skal kunne kreve skjevdelt boligeiendommen vedkommende brakte inn i ekteskapet.
Dersom vedkommende gjorde dette i 25 år og den andre ektefellen under ekteskapet hadde en “kostbar livsførsel” som har forårsaket at det nå ikke finnes andre verdier i boet enn nettopp denne boligeiendommen, kan urimeligheten måtte anses som “åpenbar”.
Loven har videre en bestemmelse om at en ektefelle kan kreve skjevdeling av andre verdier enn de som er brakt med inn i ekteskapet eller er mottatt i arv eller gave. Dette beror på en konkret vurdering og loven krever at det i så fall foreligger “sterke” grunner. Dette er en svært streng bestemmelse som i praksis svært sjelden anvendes.
Dødsfall og særkullsbarn
Det forekommer stadig oftere at ekteskap inkluderer særkullsbarn for en av ektefellene.
Det gjelder en særlig bestemmelse om anvendelse av skjevdelingsregelen ved dødsfall. Bestemmelsen er først og fremst aktuell for særkullsbarn, fordi fellesbarn uansett vil arve begge sine foreldre.
Etter særbestemmelsen kan særkullsbarn av avdøde ikke påberope seg far eller mors rett til skjevdeling på et senere skifte av uskiftet bo, jf. Ekteskapsloven § 77. Særkullsbarn skal som hovedregel gi samtykke til at gjenlevende kan sitte i uskiftet bo, og bør før slikt samtykke gis være kjent med regelen.
Gjenopptakelse av samliv
Dersom separasjonen annulleres fordi partene gjenopptar samlivet før skilsmisse er gitt, men etter deling har funnet sted, så skal formuen fra denne delingen legges til grunn for et eventuelt senere skifteoppgjør. Men dersom endelig deling motsatt ikke har funnet sted, så vil diskusjoner og enkelt-tilbud i det påbegynte skifteoppgjøret være uten betydning.
For å unngå senere diskusjoner og uklarheter, bør partene alltid ved skiftet utarbeide et sluttdokument hvor det fremgår nærmere hvordan delingen har funnet sted og at “skiftet herved er opp og avgjort”. Det er den som påberoper at det var foretatt endelig skifte, som har bevisbyrden for dette.
Oversikt over skilsmisseoppgjøretSkifteoppgjør et ved oppløsning av ekteskap er forskjellig fra reglene om andre samlivsbrudd, ved at førstnevnte er regulert i ekteskapsloven.
For samboere gjelder i utgangspunktet bare vanlige sameieregler, det vil si at spørsmålet vanligvis bare blir hvem som eier hva og med hvor stor del.
Det vil ofte ved separasjon og skilsmisse bli spørsmål om ektepakten er gyldig, eller hva som inngår i særeiet. Videre kan det bli spørsmål om den andre part kan kreve kompensasjon for bruk av felleseiemidler til påkostninger av særeiemidlene. For eksempel et hus som eies av den ene i særeie, ombygges slik at verdien øker og dette skjer ved bruk av felleseiemidler. I slike tilfeller er det vanlig å anse spørsmålet om kompensasjon for bruken av felleseiemidlene, som en del av delingsspørsmålet som skal behandles ved skifteoppgjøret.
Regelen om likedeling av alle verdier partene har opparbeidet under ekteskapet, er den viktigste formelle forskjellen mellom skilsmisse etter ekteskapsloven og andre samlivsbrudd.
Når skal skifteoppgjør foretasDeling skal skje når partene er blitt separert. De kan også gjøre det før separasjonen, men da må dette gjøres ved ektepakt, dvs. med vitner tilstede slik beskrevet ovenfor. Ellers vil ikke denne avtalen være gyldig.
Det er ingen plikt til å foreta skiftet allerede ved separasjon. Mange velger å vente til tidspunktet for skilsmisse, men før dette kan bli endelig må skifteoppgjøret foreligge.
Det kan også kreves deling i det ikke uvanlige tilfellet at den ene ektefellen skakkjører økonomien så kraftig, at det er fare for at familien vil miste sitt hjem. Det er ikke alle som kjenner til denne regelen, og mange tror at ektefellene i slike tilfeller må separere seg for å skjerme hjemmet mot kreditorenes pågang.
Spørsmålet om skjæringstidspunktet er ikke så relevant ved andre samlivsbrudd enn etter ekteskap. Dette som følge av regelen om likedeling.
Særlig om separasjon og skilsmisse og den felles boligLoven er slik at dersom den ene utover det nevnte skal ha noe fortrinn foran den andre, så må det foreligger spesielle grunner for dette.
Et eksempel på dette er at små barn skal ha bosted hos den ene forelderen, så kan dette være et slik grunn.
Slike spesielle grunner kan også medføre at den ene får bruksrett til boligen etter separasjonen, til tross for at det er den andre som skal overta boligen til eie.
Dersom de ikke makter å bli enige om prisen ved en slik fremgangsmåte, kan hver av dem kreve skiftetakst gjennom retten. Det er sjelden at dette medfører noe annet enn en unødvendig utgift for partene ettersom det er de samme takstprinsipper som gjelder også ved skiftetakst. I tillegg tar det betydelig lenger tid forfør en får avklart hvilket beløp som skal legges til grunn.
Ved samlivsbrudd for samboere viser vi til det nevnte ovenfor.
Likedelingsregelen ved separasjon og skilsmisse
Hovedregelen ved skifteoppgjør er at alt partene har ervervet under ekteskapet med unntak av arv og gaver, skal deles likt. Ekteskapslovens ordning er slik at ektefellene eier hver sin rådighetsdel som de tilfører boet som sitt likedelingsbidrag til oppgjøret. For eksempel at den ene ektefelle A eier 400.000 og den andre B 600.000 av boets samlede verdi som da utgjør 1 million.
Hovedregelen innebærer da at både A og B ender opp med en halv million hver. Det skal i denne forbindelse nevnes at i de fleste boer hvor ekteskapet har vart noen år, vil det være vanskelig å skille mellom hva den ene og andre måtte eie; i praksis blir det ofte slik at de eier alt i sammen. Den som påstår å eie noe alene, har i så fall bevisbyrden for dette.
Fradrag for gjeld før likedelingsbidraget blir fastsatt
Når en skal beregne hvilket bidrag partene gir til likedelingen, skal det først gjøres fradrag for gjelda. Dette har vanligvis ingen betydning for gjeld som er felles, ettersom denne vanligvis også skal deles likt. Spørsmålet oppstår først og fremst ved særgjeld, dvs. gjeld som bare den ene er ansvarlig for.
Særgjeld
En ektefelle har i utgangspunktet anledning til å trekke fra særgjeld i sitt bidrag til boet, før delingen finner sted. Dersom vi benytter tallene i eksemplet ovenfor, og legger til at A har en gjeld på 300.000, så betyr dette at A`s bidrag til likedelingsgrunnlaget bare er 100.000 mens B`s bidrag fortsatt er kr. 600.000.
Resultatet blir da at A får 300.000 + 350.000 (førstnevnte tall er det beløp A får holde tilbake ifm korresponderende gjeldspost og sistnevnte tall er halvparten av de to bidragene til sammen dvs 100.000 + 600.000 = 700.000/2 = 350.000) mens B får bare 350.000.
Den ene ektefellen kan imidlertid ikke kreve gjeldsfradrag i den annen ektefelles bidrag, slik at dersom A`s gjeld var mer enn 400.000, så ville dette vært uten betydning for B. A ville uansett ikke kunne krevd mer enn halvparten av B`s bidrag, ettersom B selv etter likedelingsprinsippet hadde krav på tilsvarende del selv.
Les for øvrig en artikkel vi har publisert om temaet her.
Særeie og skjevdeling
Dersom en av ektefellene kan kreve å holde verdier utenfor skiftet etter reglene om særeie eller skjevdeling, og særgjelda er pådratt i forbindelse med nettopp anskaffelse eller påkostning av disse unntatte verdiene, så skal gjeldsfradraget først gjøres her. Dersom gjelda er høyere enn verdiene som kan holdes utenfor, vil restgjelda derimot kunne trekkes fra ektefellens eget bidrag til likedelingen med tilsvarende begrensning som nevnt ovenfor.
Annen gjeld
Dersom særgjelda derimot ikke er pådratt i denne forbindelse, skal bare en andel av gjelda trekkes fra i bidraget. Andelen skal tilsvare forholdet mellom verdier som kan holdes utenfor og verdier som gir grunnlag for likedelingsbidrag.
Dersom halvparten av A`s formue på 400.000 er særeie eller skjevdelingsgrunnlag, kan således bare halvparten av gjelda til A trekkes fra i bidraget som skal tilføres boet for likedeling.
Det betyr at dersom gjelda er 100.000 så skal 50.000 henføres til de unntatte verdiene, og resten som er tilsvarende beløp kommer til fradrag i fellesmidlene som skal gi grunnlag til likedelingsbidrag. Dette gir da et bidrag fra A på 150.000. Den samme begrensning som nevnt ovenfor gjelder naturligvis også her.
Tidspunktet for gjeldsstiftelsen
Det er uten betydning for det overnevnte om gjelda er pådratt før ekteskapet ble inngått eller på annen måte bare er kommet den ene part til gode, slik tilfellet for eksempel kan være med studielån. Erverv av verdier og stiftelse av gjeld etter separasjonen skal derimot holdes helt utenfor oppgjøret.
Nærmere om skjevdeling ved separasjon og skilsmisse
Den viktigste og mest praktiske unntaksregelen fra det nevnte, er regelen om skjevdeling. Denne innebærer at det en av ektefellene brakte med seg inn i ekteskapet samt det vedkommende har arvet eller mottatt i gave under ekteskapet, kan kreves skjevdelt i dennes favør.
Regelen om skjevdeling er gitt for å forhindre at noen skal kunne gifte seg til rikdom.
I praksis vil spørsmålet om skjevdeling først og fremst dukke opp i skifteoppgjør, hvor minst en av ektefellene hadde etablert seg før ekteskapets inngåelse; dvs. at en eller begge hadde skaffet seg bolig eller formue på forhånd. Videre i tilfeller hvor ekteskapet har vart i mange år, ettersom sannsynligheten for å motta arv øker i samsvar med tiden som går.
Et verdikrav
Det er verdien og ikke selve gjenstanden som kan kreves skjevdelt. Dette betyr for eksempel at den som har brakt med seg inn i ekteskapet familiens bolig, ikke nødvendigvis har krav på å få med seg selve boligen ut igjen ved skiftet.
Etter loven har den som har brakt med seg inn i ekteskapet konkrete eiendeler, likevel rett til å beholde disse så fremt dette ikke vil være “åpenbart urimelig” etter forholdene, jf. Ekteskapsloven § 66. For landbrukseiendommer hvor det er odelsrett, gjelder særlige regler.
Strengt beviskrav for den som krever skjevdeling
Et problem med skjevdeling for den som krever dette, er at vedkommende må føre bevis for at verdien er i behold. Etter loven må den delen av eksisterende verdi på skiftetidspunktet som kreves skjevdelt, “klart” kunne tilbakeføres til det vedkommende brakte inn i ekteskapet, eller senere har mottatt i arv eller gave.
Dette er en streng bevisbyrde. Dersom det dreier seg om en konkret fast eiendom, så byr dette vanligvis ikke på særlige problemer. Ett skal imidlertid nevnes, nemlig at eiendommen var belånt på tidspunktet for ekteskapets inngåelse. I så fall vil den delen som var belånt måtte anses som gjenstand for likedeling med mindre nedbetalingen av lånet er skjedd ved andre skjevdelingsmidler (for eksempel arv).
Når det gjelder prisstigning på eiendommen, så følger denne eiendommen. Den følger således skjevdelingskravet i den grad slikt krav kan dokumenteres. I tilfeller som nevnt med belåning, tilfaller således prisstigningen ektefellene i fellesskap for den del som var belånt.
Spørsmålet om bevis for at verdien er i behold, dukker først og fremst opp der verdiene er penger som er eller har vært på konto.
Her vil det nemlig ofte skje en sammenblanding med felleseiemidler, og det vil ofte være vanskelig å dokumentere at et innskudd på skiftetidspunktet “klart” kan tilbakeføres til innskudd på konto ved ekteskapets inngåelse. Bare dersom det ikke har vært andre bevegelser på kontoen enn uttak og rentejusteringer, er forholdet helt uproblematisk.
Overraskelse for mange
Sammenblandingen av penger på konto, oppstår som en negativ overraskelse for mange under skifteoppgjøret fordi de har vært ukjent med regelen om at verdiene også “må være i behold”. Dersom det er viktig for den aktuelle ektefelle å sikre seg verdier mot et senere eventuelt skifteoppgjør, bør derfor slike penger holdes adskilt på særskilt konto eller konverteres i konkrete gjenstander eller fast eiendom som ikke forbrukes, og slik at sammenblanding unngås. Det kan også inngås ektepakt mellom ektefellene hvor det avtales særeie. Dette vil være den tryggeste fremgangsmåten.
Urimelige tilfeller
Dersom et skjevdelingskrav vil medføre et åpenbart urimelig resultat, kan det avskjæres til fordel for den andre ektefellen. Merk i så fall at lovens vilkår er strengt. Unntaket gjelder ikke for de vanlige urimelige tilfellene. Bare dersom urimeligheten er “åpenbar” kan regelen anvendes.
Et eksempel er at den ene ektefellen har vært hjemmeværende og stelt for barna og hjulpet den andre ektefellen på ulike måter, i tillegg til full jobb ved siden av. Dersom vedkommende har gjort dette under et ekteskap som har vart mellom 5 – 10 år og uten å ha opparbeidet seg noen som helst formue, kan det fremstå som urimelig at den andre skal kunne kreve skjevdelt boligeiendommen vedkommende brakte inn i ekteskapet.
Dersom vedkommende gjorde dette i 25 år og den andre ektefellen under ekteskapet hadde en “kostbar livsførsel” som har forårsaket at det nå ikke finnes andre verdier i boet enn nettopp denne boligeiendommen, kan urimeligheten måtte anses som “åpenbar”.
Loven har videre en bestemmelse om at en ektefelle kan kreve skjevdeling av andre verdier enn de som er brakt med inn i ekteskapet eller er mottatt i arv eller gave. Dette beror på en konkret vurdering og loven krever at det i så fall foreligger “sterke” grunner. Dette er en svært streng bestemmelse som i praksis svært sjelden anvendes.
Dødsfall og særkullsbarn
Det forekommer stadig oftere at ekteskap inkluderer særkullsbarn for en av ektefellene.
Det gjelder en særlig bestemmelse om anvendelse av skjevdelingsregelen ved dødsfall. Bestemmelsen er først og fremst aktuell for særkullsbarn, fordi fellesbarn uansett vil arve begge sine foreldre.
Etter særbestemmelsen kan særkullsbarn av avdøde ikke påberope seg far eller mors rett til skjevdeling på et senere skifte av uskiftet bo, jf. Ekteskapsloven § 77. Særkullsbarn skal som hovedregel gi samtykke til at gjenlevende kan sitte i uskiftet bo, og bør før slikt samtykke gis være kjent med regelen.
Gjenopptakelse av samliv
Dersom separasjonen annulleres fordi partene gjenopptar samlivet før skilsmisse er gitt, men etter deling har funnet sted, så skal formuen fra denne delingen legges til grunn for et eventuelt senere skifteoppgjør. Men dersom endelig deling motsatt ikke har funnet sted, så vil diskusjoner og enkelt-tilbud i det påbegynte skifteoppgjøret være uten betydning.
For å unngå senere diskusjoner og uklarheter, bør partene alltid ved skiftet utarbeide et sluttdokument hvor det fremgår nærmere hvordan delingen har funnet sted og at “skiftet herved er opp og avgjort”. Det er den som påberoper at det var foretatt endelig skifte, som har bevisbyrden for dette.
Kontakt skilsmisseadvokat for bistand ved skilsmisse i Sandvika. Ring oss på telefon 22 20 50 40 eller benytt vårt kontaktskjema. Advokatfirmaet Sylte AS
Oslo, den 11. nov. 2011
Vår kompetanse i skilsmisserett:- Mer enn 10 års erfaring med separasjon og skilsmisse
- Spesialist som arbeider daglig skilsmissesaker
- Bistand ved skifteoppgjør , offentlig og privat skifte
- Bistand ved saker om vold, overgrep og besøksforbud
- Bistand ved barnefordeling etter samlivsbrudd
- Tilsvarende bistand ved oppløsning av samboerskap
Advokatfirmaet Sylte ASAdvokatfirmaet ble etablert i 2001 og arbeider særlig med saker som gjelder familierett., også i Sandvika. Les mer om oss her.
Fri rettshjelpFri rettshjelp betyr at du slipper å betale for advokat, eventuelt at du bare betaler en liten egenandel. Fri rettshjelp innebærer at advokaten aksepterer å utføre oppdraget mot betaling med "lav sats" fra det offentlige. Advokatfirmaet Sylte og mange andre advokatkontor i Sandvika og Oslo, tilbyr å utføre oppdrag på slike vilkår.
Fri rettshjelp gjelder for skilsmissesaker dersom du har lav inntekt og formue. Det gjelder i utgangspunktet ikke ved samlivsbrudd mellom parter som har levd sammen som samboere.
Inntektsgrensen er for 2011 kr. 246.000,-. Dersom du har flyttet sammen med en ny partner, så er vilkåret at den nye hustanden ikke har inntekt til sammen over kr. 369.000,-. I tillegg kreves det at ligningsformuen ikke er over kr. 100.000,-.
Kontakt en advokat hos oss dersom du lurer på om du har krav på fri rettshjelp. Du kan også finne nærmere informasjon her. Dersom du ikke har krav på dette, er vår timepris kr. 1.500,- + mva.
ProsessenDersom det oppstår uenighet som partene ikke blir enige om, må saken bringes inn til retten. Saker i Sandvika og Bærum bringes inn for Asker og Bærum tingrett som ligger i Sandvika.
Dersom begge parter er representert ved advokat, er fremgangsmåten offentlig skifte en unødvendig ekstrakostnad. Da bør partene kunne greie å få rede på hva uenigheten går ut på, slik at aktuell tvist bringes inn som ordinær rettsak. Da vil den konkrete tvisten kunne avgjøres på en raskere og billigere måte gjennom rettssystemet, enn ved at en går veien om offentlig skifte (en vei som i de fleste tilfeller leder over til tvistesak i tillegg).
For boliger gjelder det imidlertid noen særregler som samboere kan påberope seg for å overta boligen. Disse er regulert i hustandfellesskapsloven. Reglene finner du her..
Som følge av slike påstander med omfattende og kostbare prosesser til følge, vil det derfor ofte være hensiktsmessig å engasjere en advokat som kan bistå partene i skifteoppgjøret.
Oversikt over skilsmisseoppgjøretSkifteoppgjør et ved oppløsning av ekteskap er forskjellig fra reglene om andre samlivsbrudd, ved at førstnevnte er regulert i ekteskapsloven.
For samboere gjelder i utgangspunktet bare vanlige sameieregler, det vil si at spørsmålet vanligvis bare blir hvem som eier hva og med hvor stor del.
Det vil ofte ved separasjon og skilsmisse bli spørsmål om ektepakten er gyldig, eller hva som inngår i særeiet. Videre kan det bli spørsmål om den andre part kan kreve kompensasjon for bruk av felleseiemidler til påkostninger av særeiemidlene. For eksempel et hus som eies av den ene i særeie, ombygges slik at verdien øker og dette skjer ved bruk av felleseiemidler. I slike tilfeller er det vanlig å anse spørsmålet om kompensasjon for bruken av felleseiemidlene, som en del av delingsspørsmålet som skal behandles ved skifteoppgjøret.
Regelen om likedeling av alle verdier partene har opparbeidet under ekteskapet, er den viktigste formelle forskjellen mellom skilsmisse etter ekteskapsloven og andre samlivsbrudd.
Når skal skifteoppgjør foretasDeling skal skje når partene er blitt separert. De kan også gjøre det før separasjonen, men da må dette gjøres ved ektepakt, dvs. med vitner tilstede slik beskrevet ovenfor. Ellers vil ikke denne avtalen være gyldig.
Det er ingen plikt til å foreta skiftet allerede ved separasjon. Mange velger å vente til tidspunktet for skilsmisse, men før dette kan bli endelig må skifteoppgjøret foreligge.
Det kan også kreves deling i det ikke uvanlige tilfellet at den ene ektefellen skakkjører økonomien så kraftig, at det er fare for at familien vil miste sitt hjem. Det er ikke alle som kjenner til denne regelen, og mange tror at ektefellene i slike tilfeller må separere seg for å skjerme hjemmet mot kreditorenes pågang.
Spørsmålet om skjæringstidspunktet er ikke så relevant ved andre samlivsbrudd enn etter ekteskap. Dette som følge av regelen om likedeling.
Særlig om separasjon og skilsmisse og den felles boligLoven er slik at dersom den ene utover det nevnte skal ha noe fortrinn foran den andre, så må det foreligger spesielle grunner for dette.
Et eksempel på dette er at små barn skal ha bosted hos den ene forelderen, så kan dette være et slik grunn.
Slike spesielle grunner kan også medføre at den ene får bruksrett til boligen etter separasjonen, til tross for at det er den andre som skal overta boligen til eie.
Dersom de ikke makter å bli enige om prisen ved en slik fremgangsmåte, kan hver av dem kreve skiftetakst gjennom retten. Det er sjelden at dette medfører noe annet enn en unødvendig utgift for partene ettersom det er de samme takstprinsipper som gjelder også ved skiftetakst. I tillegg tar det betydelig lenger tid forfør en får avklart hvilket beløp som skal legges til grunn.
Ved samlivsbrudd for samboere viser vi til det nevnte ovenfor.
Likedelingsregelen ved separasjon og skilsmisse
Hovedregelen ved skifteoppgjør er at alt partene har ervervet under ekteskapet med unntak av arv og gaver, skal deles likt. Ekteskapslovens ordning er slik at ektefellene eier hver sin rådighetsdel som de tilfører boet som sitt likedelingsbidrag til oppgjøret. For eksempel at den ene ektefelle A eier 400.000 og den andre B 600.000 av boets samlede verdi som da utgjør 1 million.
Hovedregelen innebærer da at både A og B ender opp med en halv million hver. Det skal i denne forbindelse nevnes at i de fleste boer hvor ekteskapet har vart noen år, vil det være vanskelig å skille mellom hva den ene og andre måtte eie; i praksis blir det ofte slik at de eier alt i sammen. Den som påstår å eie noe alene, har i så fall bevisbyrden for dette.
Fradrag for gjeld før likedelingsbidraget blir fastsatt
Når en skal beregne hvilket bidrag partene gir til likedelingen, skal det først gjøres fradrag for gjelda. Dette har vanligvis ingen betydning for gjeld som er felles, ettersom denne vanligvis også skal deles likt. Spørsmålet oppstår først og fremst ved særgjeld, dvs. gjeld som bare den ene er ansvarlig for.
Særgjeld
En ektefelle har i utgangspunktet anledning til å trekke fra særgjeld i sitt bidrag til boet, før delingen finner sted. Dersom vi benytter tallene i eksemplet ovenfor, og legger til at A har en gjeld på 300.000, så betyr dette at A`s bidrag til likedelingsgrunnlaget bare er 100.000 mens B`s bidrag fortsatt er kr. 600.000.
Resultatet blir da at A får 300.000 + 350.000 (førstnevnte tall er det beløp A får holde tilbake ifm korresponderende gjeldspost og sistnevnte tall er halvparten av de to bidragene til sammen dvs 100.000 + 600.000 = 700.000/2 = 350.000) mens B får bare 350.000.
Den ene ektefellen kan imidlertid ikke kreve gjeldsfradrag i den annen ektefelles bidrag, slik at dersom A`s gjeld var mer enn 400.000, så ville dette vært uten betydning for B. A ville uansett ikke kunne krevd mer enn halvparten av B`s bidrag, ettersom B selv etter likedelingsprinsippet hadde krav på tilsvarende del selv.
Les for øvrig en artikkel vi har publisert om temaet her.
Særeie og skjevdeling
Dersom en av ektefellene kan kreve å holde verdier utenfor skiftet etter reglene om særeie eller skjevdeling, og særgjelda er pådratt i forbindelse med nettopp anskaffelse eller påkostning av disse unntatte verdiene, så skal gjeldsfradraget først gjøres her. Dersom gjelda er høyere enn verdiene som kan holdes utenfor, vil restgjelda derimot kunne trekkes fra ektefellens eget bidrag til likedelingen med tilsvarende begrensning som nevnt ovenfor.
Annen gjeld
Dersom særgjelda derimot ikke er pådratt i denne forbindelse, skal bare en andel av gjelda trekkes fra i bidraget. Andelen skal tilsvare forholdet mellom verdier som kan holdes utenfor og verdier som gir grunnlag for likedelingsbidrag.
Dersom halvparten av A`s formue på 400.000 er særeie eller skjevdelingsgrunnlag, kan således bare halvparten av gjelda til A trekkes fra i bidraget som skal tilføres boet for likedeling.
Det betyr at dersom gjelda er 100.000 så skal 50.000 henføres til de unntatte verdiene, og resten som er tilsvarende beløp kommer til fradrag i fellesmidlene som skal gi grunnlag til likedelingsbidrag. Dette gir da et bidrag fra A på 150.000. Den samme begrensning som nevnt ovenfor gjelder naturligvis også her.
Tidspunktet for gjeldsstiftelsen
Det er uten betydning for det overnevnte om gjelda er pådratt før ekteskapet ble inngått eller på annen måte bare er kommet den ene part til gode, slik tilfellet for eksempel kan være med studielån. Erverv av verdier og stiftelse av gjeld etter separasjonen skal derimot holdes helt utenfor oppgjøret.
Nærmere om skjevdeling ved separasjon og skilsmisse
Den viktigste og mest praktiske unntaksregelen fra det nevnte, er regelen om skjevdeling. Denne innebærer at det en av ektefellene brakte med seg inn i ekteskapet samt det vedkommende har arvet eller mottatt i gave under ekteskapet, kan kreves skjevdelt i dennes favør.
Regelen om skjevdeling er gitt for å forhindre at noen skal kunne gifte seg til rikdom.
I praksis vil spørsmålet om skjevdeling først og fremst dukke opp i skifteoppgjør, hvor minst en av ektefellene hadde etablert seg før ekteskapets inngåelse; dvs. at en eller begge hadde skaffet seg bolig eller formue på forhånd. Videre i tilfeller hvor ekteskapet har vart i mange år, ettersom sannsynligheten for å motta arv øker i samsvar med tiden som går.
Et verdikrav
Det er verdien og ikke selve gjenstanden som kan kreves skjevdelt. Dette betyr for eksempel at den som har brakt med seg inn i ekteskapet familiens bolig, ikke nødvendigvis har krav på å få med seg selve boligen ut igjen ved skiftet.
Etter loven har den som har brakt med seg inn i ekteskapet konkrete eiendeler, likevel rett til å beholde disse så fremt dette ikke vil være “åpenbart urimelig” etter forholdene, jf. Ekteskapsloven § 66. For landbrukseiendommer hvor det er odelsrett, gjelder særlige regler.
Strengt beviskrav for den som krever skjevdeling
Et problem med skjevdeling for den som krever dette, er at vedkommende må føre bevis for at verdien er i behold. Etter loven må den delen av eksisterende verdi på skiftetidspunktet som kreves skjevdelt, “klart” kunne tilbakeføres til det vedkommende brakte inn i ekteskapet, eller senere har mottatt i arv eller gave.
Dette er en streng bevisbyrde. Dersom det dreier seg om en konkret fast eiendom, så byr dette vanligvis ikke på særlige problemer. Ett skal imidlertid nevnes, nemlig at eiendommen var belånt på tidspunktet for ekteskapets inngåelse. I så fall vil den delen som var belånt måtte anses som gjenstand for likedeling med mindre nedbetalingen av lånet er skjedd ved andre skjevdelingsmidler (for eksempel arv).
Når det gjelder prisstigning på eiendommen, så følger denne eiendommen. Den følger således skjevdelingskravet i den grad slikt krav kan dokumenteres. I tilfeller som nevnt med belåning, tilfaller således prisstigningen ektefellene i fellesskap for den del som var belånt.
Spørsmålet om bevis for at verdien er i behold, dukker først og fremst opp der verdiene er penger som er eller har vært på konto.
Her vil det nemlig ofte skje en sammenblanding med felleseiemidler, og det vil ofte være vanskelig å dokumentere at et innskudd på skiftetidspunktet “klart” kan tilbakeføres til innskudd på konto ved ekteskapets inngåelse. Bare dersom det ikke har vært andre bevegelser på kontoen enn uttak og rentejusteringer, er forholdet helt uproblematisk.
Overraskelse for mange
Sammenblandingen av penger på konto, oppstår som en negativ overraskelse for mange under skifteoppgjøret fordi de har vært ukjent med regelen om at verdiene også “må være i behold”. Dersom det er viktig for den aktuelle ektefelle å sikre seg verdier mot et senere eventuelt skifteoppgjør, bør derfor slike penger holdes adskilt på særskilt konto eller konverteres i konkrete gjenstander eller fast eiendom som ikke forbrukes, og slik at sammenblanding unngås. Det kan også inngås ektepakt mellom ektefellene hvor det avtales særeie. Dette vil være den tryggeste fremgangsmåten.
Urimelige tilfeller
Dersom et skjevdelingskrav vil medføre et åpenbart urimelig resultat, kan det avskjæres til fordel for den andre ektefellen. Merk i så fall at lovens vilkår er strengt. Unntaket gjelder ikke for de vanlige urimelige tilfellene. Bare dersom urimeligheten er “åpenbar” kan regelen anvendes.
Et eksempel er at den ene ektefellen har vært hjemmeværende og stelt for barna og hjulpet den andre ektefellen på ulike måter, i tillegg til full jobb ved siden av. Dersom vedkommende har gjort dette under et ekteskap som har vart mellom 5 – 10 år og uten å ha opparbeidet seg noen som helst formue, kan det fremstå som urimelig at den andre skal kunne kreve skjevdelt boligeiendommen vedkommende brakte inn i ekteskapet.
Dersom vedkommende gjorde dette i 25 år og den andre ektefellen under ekteskapet hadde en “kostbar livsførsel” som har forårsaket at det nå ikke finnes andre verdier i boet enn nettopp denne boligeiendommen, kan urimeligheten måtte anses som “åpenbar”.
Loven har videre en bestemmelse om at en ektefelle kan kreve skjevdeling av andre verdier enn de som er brakt med inn i ekteskapet eller er mottatt i arv eller gave. Dette beror på en konkret vurdering og loven krever at det i så fall foreligger “sterke” grunner. Dette er en svært streng bestemmelse som i praksis svært sjelden anvendes.
Dødsfall og særkullsbarn
Det forekommer stadig oftere at ekteskap inkluderer særkullsbarn for en av ektefellene.
Det gjelder en særlig bestemmelse om anvendelse av skjevdelingsregelen ved dødsfall. Bestemmelsen er først og fremst aktuell for særkullsbarn, fordi fellesbarn uansett vil arve begge sine foreldre.
Etter særbestemmelsen kan særkullsbarn av avdøde ikke påberope seg far eller mors rett til skjevdeling på et senere skifte av uskiftet bo, jf. Ekteskapsloven § 77. Særkullsbarn skal som hovedregel gi samtykke til at gjenlevende kan sitte i uskiftet bo, og bør før slikt samtykke gis være kjent med regelen.
Gjenopptakelse av samliv
Dersom separasjonen annulleres fordi partene gjenopptar samlivet før skilsmisse er gitt, men etter deling har funnet sted, så skal formuen fra denne delingen legges til grunn for et eventuelt senere skifteoppgjør. Men dersom endelig deling motsatt ikke har funnet sted, så vil diskusjoner og enkelt-tilbud i det påbegynte skifteoppgjøret være uten betydning.
For å unngå senere diskusjoner og uklarheter, bør partene alltid ved skiftet utarbeide et sluttdokument hvor det fremgår nærmere hvordan delingen har funnet sted og at “skiftet herved er opp og avgjort”. Det er den som påberoper at det var foretatt endelig skifte, som har bevisbyrden for dette.