ADVOKATfirmaet Sylte AS

Testament

Arvefordelingen fremgår av arveloven, med mindre avdøde hadde opprettet testament på gyldig måte. Et testament kan enten utvide eller innskrenke dine rettigheter etter loven. Et testament som innskrenker dine rettigheter, er ikke gyldig med mindre du har fått kjennskap til det før ektefellen døde. Din rett til minstearven kan ikke begrenses ved testament.

Barn og gjenlevende ektefelle

Som avdødes barn og ektefelle står du i en særstilling i arveloven, ekteskapsloven og skifteloven. Her gir vi en orientering om reglene. 

Som du kanskje vet, er tingretten (for Oslo domsogn Oslo byfogdembete og for Stavanger domsogn Stavanger byfogdembete) forpliktet til å påse at det blir ordnet med dødsboet (dvs. det din ektefelle etterlater seg av eiendeler og gjeld) på riktig måte etter arveloven, ekteskapsloven og skifteloven.

Oversikt over skiftealternativene

Først og fremst er du alltid sikret å arve et minstebeløp etter din ektefelle. Denne minstearven tilsvarer fire ganger grunnbeløpet i folketrygden ved dødsfallet dersom det er livsarvinger (barn, barnebarn) etter avdøde. Dersom avdøde ikke hadde livsarvinger, er minstearven til ektefellen seks ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det betyr at du alltid er enearving til alt din ektefelle etterlater seg, dersom verdien av dette ikke overstiger den aktuelle minstearven.

Selv om din ektefelle etterlater seg større verdier enn minstearven, er du etter loven enearving dersom din ektefelle ikke hadde barn, foreldre, søsken eller søskens barn eller etterkommere etter disse, i live ved dødsfallet.

I alle andre tilfeller - dvs. når det er andre arvinger etter avdøde enn bare du - har du som oftest rett til å velge om dødsboet skal skiftes - deles - straks mellom deg og de andre arvingene, eller om du vil beholde det uskiftet (sitte i uskifte).

Beholder du boet i uskifte, må det senere skiftes med avdødes andre arvinger, senest når du selv er død.

Skifter du din ektefelles dødsbo med de andre arvingene i forbindelse med dødsfallet, er arveoppgjøret opp og avgjort for godt. Blir det ved et slikt skifte vanskelig for deg å skaffe kontant oppgjør til de andre arvingene, kan disse som regel få sin arv i form av skifteutlegg. Det vil si at arven blir utlagt som et pantekrav mot deg med pant i fast eiendom som du har, med lovens rente, for tiden 8%. Det er vanligvis seks måneders gjensidig oppsigelse for et slikt panterettsutlegg dersom arvingene og du ikke avtaler en annen ordning. Er arvingene umyndige og du forsørger dem, er det vanlig at overformynderiet samtykker i at du slipper å betale rente for skifteutleggene så lenge du forsørger barna/arvingene. Vær oppmerksom på at livsforsikringer på din ektefelles liv nå vanligvis tilhører deg alene og ikke går inn til deling i dødsboet. Derimot går slike forsikringssummer inn i uskifteboet hvis du velger uskifte.

Innen seksti dager etter dødsfallet bør du ha meddelt tingretten hvilken rett du krever: å være enearving, at boet skal skiftes, eller at du skal beholde boet i uskifte.


Hva omfatter dødsboet?

Dødsboet består av alt det som din ektefelle etterlater seg av verdier og gjeld. Dersom dere ikke har hatt særeie, og dere begge har større verdier enn gjeld, vil dødsboet vanligvis utgjøre en halvpart av hva dere samlet eier. Den andre halvparten er det du da alene som eier. Men verdier som klart skriver seg fra arv eller gave til en av ektefellene, kan likevel holdes utenom likedelingen når dette er klart mest rimelig. Det samme gjelder verdier som en ektefelle eide da ekteskapet ble inngått. Hadde din ektefelle noe som særeie, skal det i sin helhet være med i dødsboet.

Det gjelder særlig regler om delingen av felleseiet dersom din ektefelle var insolvent (hadde mer gjeld enn verdier) ved dødsfallet. Disse reglene sikrer at du får beholde som din eiendom uten deling med dødsboet alt som du har anskaffet, arvet eller fått mens din ektefelle levde.


Arveretten

Foran har vi nevnt de tilfellene hvor du blir enearving etter din ektefelle etter arveloven. Ellers gjelder følgende:

Du arver en halvpart av dødsboet dersom din ektefelles nærmeste slekt er foreldre, søsken eller søskens barn/barnebarn. Men utgjør dette mindre enn minstearven på seks ganger folketrygdens grunnbeløp, forhøyes din arv opp til minstearven.

Du arver en fjerdepart av dødsboet dersom din ektefelle hadde livsarvinger (barn, barnebarn). Utgjør dette mindre enn minstearven på fire ganger folketrygdens grunnbeløp, økes arven din opp til minstebeløpet.

Avdødes livsarvinger, enten avdødes og dine felles livsarvinger eller avdødes særskilte livsarvinger, skal ha opptil 2/3 av avdødes bo som såkalt "pliktdelsarv", dvs. at avdøde ikke kunne ta fra dem denne arven ved å opprette testament. Derimot kan din rett til minstearv føre til at livsarvingenes pliktdelsarv reduseres eller faller helt bort.


Uskiftet bo

Etter arveloven vil en gjenlevende ektefelle ofte ha rett til å la være å skifte like etter ektefellens død, og i stedet beholde dødsboet "i uskifte". Det betyr at hele skiftet av dødsboet med dine medarvinger utsettes til senere, og at du i mellomtiden beholder dødsboet til fri rådighet.

Uskifteboet vil som regel omfatte alt hva du og din ektefelle hadde utenom særeie, og alt du senere anskaffer eller sparer opp som formue.

Eiendeler du har eller får som ditt særeie, går inn i uskifteboet bare hvis avdøde hadde særeie som går inn i boet.

Overtar du din ektefelles bo i uskifte, overtar du også ansvaret for ektefellens gjeld. Men så lenge du beholder boet uskiftet, har du fri rådighet over hele boet. Du trenger ikke samtykke fra de andre arvingene for å selge eller bruke av boets verdier. Det eneste du ikke har lov til uten samtykke fra avdødes andre arvinger, er å gi bort fast eiendom eller gi bort så store gaver at de må sies å stå i misforhold til boets samlede formue. Selvsagt må du heller ikke sløse bort boet med helt uansvarlig pengebruk.

Du kan når som helst kreve å få skifte et uskiftebo med avdødes andre arvinger, og du er forpliktet til å skifte boet dersom du skal inngå nytt ekteskap. Ellers kan du regne med å beholde boet uskiftet så lenge du lever.

Når boet skal skiftes, blir det den formuen du har på skiftetiden, som blir delt. Dersom boets eiendeler har steget i verdi fra din ektefelles dødsfall til skiftet finner sted, får også avdødes arvinger del i verdistigningen.

Boet deles oftest slik at halvparten anses som din avdøde ektefelles del og halvparten som din del. Blir boet skiftet mens du lever, beholder du altså halvparten av boets verdi og skiftetiden som din del og får dessuten din ektefellearv av dødsboets halvpart. Hvis du sitter i uskifte til du dør, blir boet delt med en halvpart til din avdøde ektefelles arvinger og en halvpart til dine arvinger.

Særlig yngre gjenlevende ektefeller må være klar over at det i det lange løp ikke alltid vil være noen fordel med uskifte, fordi, som nevnt, en økning av formuen i uskiftetiden senere må deles likt med den avdøde ektefellens arvinger. Dette er aktuelt når den gjenlevende øker formuen gjennom inntektsgivende arbeid, ved arv eller på annen måte.

Dersom din ektefelle ikke hadde særskilte livsarvinger og ikke hadde særeie, har du som gjenlevende ektefelle rett til uskifte. Du trenger da ikke noe samtykke fra dine medarvinger, og disse har ikke noen rett til arv før uskifteboet opphører.

Men hadde din avdøde ektefelle særskilte livsarvinger, må du ha samtykke fra dem dersom du ønsker å beholde deres arv i uskifte. Hadde avdøde både felles livsarvinger med deg og særkullsarvinger, kan det ordnes slik at du skifter med særkullsarvingene og beholder resten av boet i uskifte med fellesbarna.

Du må også ha samtykke fra samtlige medarvinger dersom det er aktuelt for deg å beholde avdødes særeie i uskifte. Dette gjelder ikke særeie som ifølge ektepakt blir felleseie eller gir rett til uskifte ved død. Når særeie skal beholdes i uskifte, må det også avgjøres, helst ved avtale mellom deg og dine medarvinger, hvor stor del av skifteboet som ved senere skifte skal anses som avdødes særeiedel. Særeiedelen skal da deles bare mellom avdødes arvinger. Hvis du selv har særeie, skal dette deles bare mellom dine arvinger.


Gjensidig testament

Alt som det hittil er orientert om, gjelder dersom din ektefelle ikke har opprettet noe testament. Det er ganske vanlig at ektefeller, særlig når de ikke har livsarvinger, opprettergjensidig testament og bestemmer der at den av dem som lever lengst, skal være enearvingetter den som dør først. Har et slikt testament også klare bestemmelser om hvordan boet skal deles når begge er døde, er det oftest bindende for deg som gjenlevende ektefelle hvis det dreier seg om testamentsbestemmelser til fordel for andre enn dine egne slektsarvinger. Er det ingen klare bestemmelser i testamentet om hvem som skal arve når den lengstlevende av ektefellene dør, skal boet vanligvis deles mellom de to ektefellenes slekter, hvis ikke du, som gjenlevende, i et nytt testament bestemmer noe annet, eller du har inngått nytt ekteskap.

Det er arveloven § 67 som bestemmer at gjensidige testamenter vanligvis skal forstås på denne måten. Loven sier også at dette bare gjelder når det ikke er grunn til å tro at ektefellene har ment noe annet. Hvis du ikke vil benytte deg av testamentet, blir det bare gjeldende for den delen av den avdøde ektefellens dødsbo som ikke du kan kreve etter loven.

Dersom din ektefelle hadde livsarvinger, gjelder et testament til fordel for deg bare den delen som avdødes livsarvinger ikke skal ha som pliktdelsarv.


Ulike arvesituasjoner når foreldre dør

Når en av dine foreldre, for eksempel din far, avgår ved døden, vil din arverettslige stilling være helt avhengig av hans familieforhold ved dødsfallet. Det gjelder samme regler enten det er din far eller mor som dør først. Her beskriver vi kort 4 ulike, men ganske vanlige arvesituasjoner som du kanskje kan oppleve når en av dine foreldre avgår ved døden:

1. Din far og mor var gift med hverandre og hadde felleseie ved din fars død. I slike tilfelle er det din mor alene som bestemmer hvordan det skal ordnes med din fars dødsbo. Som gjenlevende ektefelle har hun arverett, inklusive rett til "minstearv" etter din far. Hvis hun ikke på grunn av minstearven blir enearving, kan hun velge om dødsboet straks skal skiftes - deles - mellom alle arvingene, eller om hun vil beholde alt i såkalt "uskiftet bo". Hadde avdøde særeie, gjelder særlige regler om dette, som vi kommer tilbake til.

2. Var din far gift med en annen kvinne enn din mor da han avgikk ved døden, har denne ektefellen arverett etter din far som gjenlevende ektefelle. Hun blir da også enearving dersom dødsboet bare kan dekke hennes lovbestemte minstearv som ektefelle. Men er boet større, har hun ikke rett til å beholde det i uskifte, uten at dere, avdødes livsarvinger, samtykker. Derfor er det vanlig at slike bo blir skiftet like etter dødsfallet.

3. Var din avdøde far enkemann som satt i uskiftet bo etter tidligere avdød ektefelle, blir vanligvis halvparten av hans dødsbo å anse som arv fra den først avdøde ektefellen til hennes arvinger, og den andre halvparten arv fra din far til hans arvinger. Boet må skiftes like etter din fars død.

4. Satt din ugifte far ikke i uskiftet bo da han døde, skal alt han etterlater seg, gå som arv til hans livsarvinger (barn) og eventuelle testamentsarvinger. Boet må skiftes straks etter din fars død.


Ord og begreper som brukes når barn arver foreldre

Dødsbo

Dødsbo er betegnelsen på alt det som den avdøde etterlater seg, både av formuesverdier og gjeld. Begravelsesutgiftene og eventuelle omkostninger ved å skifte - dele - dødsboet skal dekkes av dødsboets midler før alle andre gjeldsposter blir betalt.

Insolvent

Hvis det er mer gjeld enn formuesverdier, sier vi at dødsboet er insolvent, og det blir ingen arv til arvingene. I slike tilfelle bør arvinger eller avdødes ektefelle ikke overta dødsboet til privat skifte, fordi de da blir personlig ansvarlige for dødsboets gjeld. Dette gjelder likevel ikke dersom dødsboets formuesverdier hadde liten verdi. Verdigrensen vurderes skjønnsmessig av skifteretten i hvert enkelt tilfelle. Den vil som hovedregel ha en øvre grense som tilsvarergrunnbeløpet i folketrygden etter fradrag for begravelsesomkostninger. I slike tilfelle er nemlig gjeldsansvaret begrenset til verdien av dødsboets formuesgjenstander.

Vi forutsetter i denne orienteringen at dødsboet er solvent - at det har større formue enn gjeld, - og boet skal da behandles etter arveloven og skifteloven.

Felleseie og særeie

Felleseie og særeie er begreper som får betydning når en gift person avgår ved døden. Det er betegnelsen på formuesordningen mellom ektefellene innbyrdes så lenge ekteskapet består.

Kort og noe upresist kan en si at det typiske ved felleseie når en av ektefellene dør og dødsboet skal skiftes, er at felleseiet skal deles med en halvpart til dødsboet og en halvpart til den gjenlevende ektefellen. Dødsboet eier altså bare en halvpart av det ektefellene samlet hadde som felleseie.

Det typiske som særeie er derimot at det ikke skal deles mellom ektefellene når ekteskapet opphører. Det en avdød har eid som særeie, tilhører fullt og helt dødsboet, mens ektefellens særeie er dødsboet helt uvedkommende.

Livsarvinger

Alle arvelaterens barn - døtre og sønner - er avdødes nærmeste slektsarvinger og kalles i arveloven for avdødes livsarvinger. Hvis noen av din avdøde fars barn - for eksempel din halvsøster på farssiden - dør før din far, trer hennes barn inn som livsarvinger etter din far i hennes sted - i hennes linje.

Pliktdelsarv for livsarvinger

Det er gitt et særlig vern for livsarvingenes arverett ved lovregler om såkalt pliktdelsarv. Det betyr at dine foreldre ikke kan testamentere til andre det som du og andre livsarvinger skal ha som pliktdelsarv etter dem. Pliktdelsarven utgjør til sammen 2/3 av hver av foreldrenes etterlatte formue, men begrenset til 1 million kroner fra hver av dem til hvert barn eller barns linje.

Men foreldrene har anledning til å bestemme i testamenter at arv etter dem - også pliktdelsarv - skal være arvingenes særeie hvis arvingen er eller blir gift. I testament kan de også gi en av sine livsarvinger førsteretten til å arve bestemte gjenstander, for eksempel en hytte, men gjenstandens verdi må da ikke være større enn det livsarvingen samlet har rett til å arve.

Om minstearv og annen arv til avdødes gjenlevende ektefelle

Det er bestemt i arveloven at avdødes ektefelle har arverett til en fjerdepart av arveformuen når det er livsarvinger etter arvelateren. Ektefellearven skal likevel alltid være minst 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (4G) på dødsfallstiden når avdøde har livsarvinger. Denne "minstearven" fører til at avdødes gjenlevende ektefelle blir enearving hvis dødsboets nettoformue er på 4G eller mindre. Denne minstearven kan ikke begrenses ved testament.

Denne bestemmelsen om minstearv til gjenlevende ektefelle betyr – hvis for eksempel din far avgår ved døden - at du og din fars eventuelle andre livsarvinger bare får farsarv hvis din far etterlater seg en større nettoformue enn det hans ektefelle skal ha som minstearv. Minstearven til din fars gjenlevende ektefelle har sterkere vern enn pliktdelsarven til livsarvingene etter din far.

Hovedregelen om at avdødes gjenlevende ektefelle arver ¼ av dødsboet, gjelder altså faktisk bare i større bo, nemlig hvor ektefellens minstearv på 4G er mindre enn ¼ av dødsboet. I alle dødsbo med mindre formue fører minstearven til at den gjenlevende ektefellen får mer enn en fjerdepart av dødsboet som arv. Alle avdødes livsarvinger må med andre ord finne seg i at deres pliktdelsarv etter avdøde blir tilsvarende redusert.

Testamentsarv når arvelateren har livsarvinger

I utgangspunktet kan alle over 18 år opprette testament. Men når en testator har både ektefelle som etter loven skal ha minstearv, og livsarvinger som skal ha pliktdelsarv, blir det ofte lite eller ingenting igjen av formuen å testamentere over. Når testament likevel fra tid til annen forekommer, går det gjerne ut på å sikre testators ektefelle eller samboer alt som ikke er pliktdelsarv til livsarvingene. Er testator ikke gift, er jo hans eller hennes samboer ellers ikke berettiget til noen arv etter avdøde. Er din far eller mor ikke gift, har de også større adgang til å skrive testament fordi de ikke har noen ektefelle med lovbestemt rett til minstearv etter dem.

Skifte av foreldres dødsbo

Når en av dine foreldre, for eksempel din far, avgår ved døden, får skifteretten på din fars bosted melding om dødsfallet.

Skifteretten skal da påse at det blir ordnet med dødsboet på lovbestemt måte. Som det fremgår av de fire arvesituasjoner som er beskrevet over i denne orienteringen, må boet skiftes hvis ikke din fars gjenlevende ektefelle blir enearving eller kan og vil beholde dødsboet "i uskiftet bo".

Det er vanlig i dag at arvingene skifter et dødsbo privat. Skifteretten gir attest for privat skifte dersom minst en av arvingene i boet innen 60 dager etter dødsfallet overtar personlig ansvar for boets gjeld og påtar seg å forestå skiftet. Er noen av arvingene umyndige, må deres verger samtykke i privat skifte.

Er avdødes gjenlevende ektefelle med blant arvingene når boet skal skiftes, har denne som regel en viss fortrinnsrett til å overta boligeiendom og innbo og løsøre på sin arvelodd.

Er det vanskelig å få gjennomført et privat skifte, kan enhver arving kreve offentlig skifte, dvs. at skifteretten skifter boet. Skifteretten oppnevner ofte en advokat som bobestyrer. Skifteomkostningene, salær til bobestyreren, rettsgebyr, utgifter til takster m.m., kan lett bli en relativt stor utgiftspost for dødsboet. Er avdødes gjenlevende ektefelle blant arvingene, kan vedkommende kreve en forenklet form for offentlig skifte. I så fall blir det ikke oppnevnt bobestyrer og det skal heller ikke betales noe rettsgebyr.

Arveavgift

Det skal som hovedregel betales arveavgift til staten av all arv. Fribeløpet og avgiftssatsene bestemmes årlig i forbindelse med statsbudsjettet. Mer informasjon finnes på Skatteetatens hjemmeside.

Arv i uskiftet bo

Er dine foreldre gift med hverandre når den ene av dem avgår ved døden, og de hadde felleseie, har den gjenlevende av dem, for eksempel din mor, rett til å beholde hele din fars dødsbo i såkalt "uskifte" så lenge hun ikke inngår nytt ekteskap. Det betyr at du først har rett til å kreve din farsarv når uskiftet opphører, senest ved din mors død. Din mor har full eierrådighet over uskifteboet, hun trenger bare samtykke fra deg og andre arvinger etter din far dersom hun vil gi bort fast eiendom eller gi uforholdsmessig store gaver av boet. Blir uskifteboet skiftet mens din mor lever, skal hun ha en halvpart av boet som eierandel og i tillegg skal hun ha sin ektefellearv av den halvparten som din fars arvinger skal ha som arv etter ham. Blir uskifteboet skiftet etter din mors død, går en halvpart av boet til din mors arvinger og den andre halvparten til din fars arvinger som lever når skiftet finner sted.

Hadde din avdøde far verdier som særeie, er hovedregelen at din mor bare kan beholde særeiet i uskifte dersom du og andre arvinger samtykker. Samtykke er likevel ikke nødvendig dersom dine foreldre har bestemt i ektepakt at den gjenlevende av dem kan sitte i uskiftet bo med særeie. Det er på den annen side ikke noe til hinder for at særeiet blir skiftet etter din fars død, mens din mor beholder felleseiet i uskifte.

Hadde din far særskilte livsarvinger som ikke samtykker i at din mor beholder deres arv i uskifte, kan hun skifte med dem og beholde resten av boet i uskifte med deg og dine helsøsken.

Dette er en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Nærmere detaljer finnes i vergemålsloven, arveloven og skifteloven. Det finnes også flere bøker om arverett og skifte å få kjøpt.

Tingretten (for Oslo domssogn Oslo skifterett og byskriverembete, for Bergen domssogn Bergen byfogdembete og for Stavanger domsogn Stavanger byfogdembete) kan i en viss utstrekning gi deg orientering om de lovreglene som kan bli aktuelle for deg. Ønsker du mer direkte juridisk bistand, må du rådføre deg med en advokat.

Dersom din avdøde ektefelle hadde mer gjeld enn verdier ved dødsfallet, er det ikke noe å arve for deg eller andre. Men du bør snarest mulig ta kontakt med skifteretten, som kan orientere deg om dine rettigheter og eventuelle plikter.

Er du din ektefelles enearving (etter loven eller etter testament) og du er villig til å overta fullt og helt ansvar for din ektefelles gjeld, må du meddele dette snarest mulig til tingretten, helst på et skjema som du kan få hos tingretten eller lensmannen. Avdødes testament må i tilfelle vises for tingretten. Er alt i orden, får du en skifteattest fra tingretten som bekrefter at du er enearving.

Er det klart at dødsboets aktiva samlet må antas å ha mindre verdi enn tre ganger folketrygdens grunnbeløp, er ditt ansvar for avdødes gjeld begrenset til verdien av disse aktivaene etter at begravelsesutgiftene er dekket.

Er du ikke enearving, og ønsker å skifte boet med de andre arvingene, kan dere skifte boet privat. Men da må du og/eller minst en av de myndige arvingene skriftlig meddele tingretten at dere vil skifte boet privat og påtar dere fullt ansvar for avdødes gjeld. Den eller de som avgir slik erklæring, får skifteattest fra tingretten og må ordne med hele skiftet.

Er noen av arvingene umyndige, må vedkommendes verge samtykke i privat skifte. Er du selv verge for en umyndig arving, er du som medarving inhabil som verge. Tingretten kan sørge for at det blir oppnevnt en setteverge, som da må samtykke i privat skifte. Det gjelder særregler om arv til umyndige. Overformynderiet eller tingretten kan orientere nærmere om disse.

Hvis du eller noen av dine medarvinger vil kreve at boet skal skiftes av tingretten ( offentlig skifte), bør en skiftebegjæring snarest mulig sendes til tingretten.

Tingretten ordner da alt med hele skiftet uten ansvar for arvingene. Men fullt offentlig skifte uten bobestyrer koster minst 25 ganger rettsgebyret som dødsboet eller de arvingene som har krevd skifte, må dekke. Rettsgebyrets størrelse er fastsatt i rettsgebyrloven § 1. Med bobestyrer blir omkostningene høyere.

Som gjenlevende ektefelle har imidlertid du adgang til å kreve "forenklet skifte etterskifteloven § 98". Det er en enklere form for skifte og er helt gebyrfritt. Vilkåret er at du har påtatt deg ansvaret for avdødes gjeld, og at ikke skifteretten eller andre arvinger krever full bobehandling.

Som regel foretrekker den gjenlevende ektefellen og medarvingene å ordne med skiftet privat, og som regel blir det både billigere og hurtigere enn om skifteretten behandler boet. Men er det problemer, for eksempel i forhold til avdødes særkullsarvinger, kan det være en hjelp for alle om tingretten tar hånd om boet. Det kan da også bli lettere å komme fram til en forliksordning, dvs. en bindende avtale om arven til særkullsarvingene.

Alternativet til å skifte boet er, som beskrevet foran, at du beholder boet i uskifte. Du må da innen 60 dager etter din ektefelles død sende tingretten på et fastsatt skjema melding om at du overtar boet i uskifte. Dessuten må du sende tingretten en oppstilling (på fastsatt skjema) over hva din ektefelle og du eide ved dødsfallet og hvilken gjeld dere hadde, hver for dere og sammen. Så snart tingretten finner at alle lovens bestemmelser om uskifte er i orden, får du en uskifteattest fra tingretten. Denne attesten gir deg adgang til alle verdiene i uskifteboet.

Når du en gang vil eller må skifte uskifteboet helt eller delvis, kan du og medarvingene ordne dette privat, eller dere kan overlate det til tingretten. Skiftet kan da også foregå som"forenklet skifte etter skifteloven § 98" uten rettsgebyr.

Skifter dere privat, må skattefogden alltid orienteres av hensyn til det eventuelle arveavgiftsansvaret som gjelder for dine medarvinger. Som gjenlevende ektefelle er du helt fritatt for arveavgift både ved skifte og uskifte.

Dette er en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter ektefelle. Nærmere detaljer finnes i arveloven, ekteskapsloven og skifteloven. Det finnes også flere bøker om arverett og skifte å få kjøpt.

Tingretten (for Oslo domsogn Oslo byfogdembete og for Stavanger domsogn Stavanger byfogdembete) kan i en viss utstrekning gi deg orientering om de lovreglene som kan bli aktuelle for deg. Ønsker du mer direkte juridisk bistand, må du rådføre deg med en advokat.

(kilde Regjeringen.no)