Skilsmisse og lån
(Kilde: www.advokatsylte.no - 2011)
I følge Norges Bank og SSB (2011) har 20% av de norske husholdningene en samlet lånegjeld som er 3 ganger så høy som samlet bruttoinntekt pr. år og den har økt fra ca. 1,8 milliarder til over 2 milliarder kroner de to siste årene. Dette utgjør en vekst i perioden på nesten 6%. Bare 20% av nordmenn er helt gjeldfri, og de fleste av disse er pensjonister. I denne korte artikkelen presenterer vi gjeldsfordelingsreglene som det er vårt inntrykk at svært få kjenner innholdet av.
Her gir vi en kort oversikt over de viktigste reglene om fordeling av gjeld ved eventuell skilsmisse og skifteoppgjør.
I følge Norges Bank og SSB (2011) har 20% av de norske husholdningene en samlet lånegjeld som er 3 ganger så høy som samlet bruttoinntekt pr. år og den har økt fra ca. 1,8 milliarder til over 2 milliarder kroner de to siste årene. Dette utgjør en vekst i perioden på nesten 6%. Bare 20% av nordmenn er helt gjeldfri, og de fleste av disse er pensjonister. I denne korte artikkelen presenterer vi gjeldsfordelingsreglene som det er vårt inntrykk at svært få kjenner innholdet av.
Her gir vi en kort oversikt over de viktigste reglene om fordeling av gjeld ved eventuell skilsmisse og skifteoppgjør.
Likedelingsregelen
Hovedregelen ved skifteoppgjør er at alt partene har ervervet under ekteskapet med unntak av arv og gaver, skal deles likt. Ekteskapslovens ordning er slik at ektefellene eier hver sin rådighetsdel som de tilfører boet som sitt likedelingsbidrag til oppgjøret.
For eksempel at den ene ektefelle A eier 400.000 og den andre B 600.000 av boets samlede verdi som da utgjør 1 million. Hovedregelen innebærer da at både A og B ender opp med en halv million hver.
Det skal i denne forbindelse nevnes at i de fleste boer hvor ekteskapet har vart noen år, vil det være vanskelig å skille mellom hva den ene og andre måtte eie; i praksis blir det ofte slik at de eier alt i sammen. Den som påstår å eie noe alene, har i så fall bevisbyrden for dette.
Hovedregelen ved skifteoppgjør er at alt partene har ervervet under ekteskapet med unntak av arv og gaver, skal deles likt. Ekteskapslovens ordning er slik at ektefellene eier hver sin rådighetsdel som de tilfører boet som sitt likedelingsbidrag til oppgjøret.
For eksempel at den ene ektefelle A eier 400.000 og den andre B 600.000 av boets samlede verdi som da utgjør 1 million. Hovedregelen innebærer da at både A og B ender opp med en halv million hver.
Det skal i denne forbindelse nevnes at i de fleste boer hvor ekteskapet har vart noen år, vil det være vanskelig å skille mellom hva den ene og andre måtte eie; i praksis blir det ofte slik at de eier alt i sammen. Den som påstår å eie noe alene, har i så fall bevisbyrden for dette.
Fradrag for gjeld før likedelingsbidraget blir fastsatt
Når en skal beregne hvilket bidrag partene gir til likedelingen, skal det først gjøres fradrag for gjelda. Dette har vanligvis ingen betydning for gjeld som er felles, ettersom denne vanligvis også skal deles likt. Spørsmålet oppstår først og fremst ved særgjeld, dvs. gjeld som bare den ene er ansvarlig for.
Når en skal beregne hvilket bidrag partene gir til likedelingen, skal det først gjøres fradrag for gjelda. Dette har vanligvis ingen betydning for gjeld som er felles, ettersom denne vanligvis også skal deles likt. Spørsmålet oppstår først og fremst ved særgjeld, dvs. gjeld som bare den ene er ansvarlig for.
Særgjeld
En ektefelle har i utgangspunktet anledning til å trekke fra særgjeld i sitt bidrag til boet, før delingen finner sted. Dersom vi benytter tallene i eksemplet ovenfor, og legger til at A har en gjeld på 300.000, så betyr dette at A`s bidrag til likedelingsgrunnlaget bare er 100.000 mens B`s bidrag fortsatt er kr. 600.000.
Resultatet blir da at A får 300.000 + 350.000 (førstnevnte tall er det beløp A får holde tilbake ifm korresponderende gjeldspost og sistnevnte tall er halvparten av de to bidragene til sammen dvs 100.000 + 600.000 = 700.000/2 = 350.000) mens B får bare 350.000.
En ektefelle har i utgangspunktet anledning til å trekke fra særgjeld i sitt bidrag til boet, før delingen finner sted. Dersom vi benytter tallene i eksemplet ovenfor, og legger til at A har en gjeld på 300.000, så betyr dette at A`s bidrag til likedelingsgrunnlaget bare er 100.000 mens B`s bidrag fortsatt er kr. 600.000.
Resultatet blir da at A får 300.000 + 350.000 (førstnevnte tall er det beløp A får holde tilbake ifm korresponderende gjeldspost og sistnevnte tall er halvparten av de to bidragene til sammen dvs 100.000 + 600.000 = 700.000/2 = 350.000) mens B får bare 350.000.
Den ene ektefellen kan imidlertid ikke kreve gjeldsfradrag i den annen ektefelles bidrag, slik at dersom A`s gjeld var mer enn 400.000, så ville dette vært uten betydning for B. A ville uansett ikke kunne krevd mer enn halvparten av B`s bidrag, ettersom B selv etter likedelingsprinsippet hadde krav på tilsvarende del selv.
Tags: skilsmisse, skifteoppgjør, likedelingsregelen, arv, gaver, ekteskapsloven, særgjeld, særeie, skjevdeling, påkostning anskaffelse, advokat, skilsmisseadvokat, fri rettshjelp
Særeie og skjevdeling
Dersom en av ektefellene kan kreve å holde verdier utenfor skiftet etter reglene om særeie eller skjevdeling, og særgjelda er pådratt i forbindelse med nettopp anskaffelse eller påkostning av disse unntatte verdiene, så skal gjeldsfradraget først gjøres her. Dersom gjelda er høyere enn verdiene som kan holdes utenfor, vil restgjelda derimot kunne trekkes fra ektefellens eget bidrag til likedelingen med tilsvarende begrensning som nevnt ovenfor.
Dersom en av ektefellene kan kreve å holde verdier utenfor skiftet etter reglene om særeie eller skjevdeling, og særgjelda er pådratt i forbindelse med nettopp anskaffelse eller påkostning av disse unntatte verdiene, så skal gjeldsfradraget først gjøres her. Dersom gjelda er høyere enn verdiene som kan holdes utenfor, vil restgjelda derimot kunne trekkes fra ektefellens eget bidrag til likedelingen med tilsvarende begrensning som nevnt ovenfor.
Annen gjeld
Dersom særgjelda derimot ikke er pådratt i denne forbindelse, skal bare en andel av gjelda trekkes fra i bidraget. Andelen skal tilsvare forholdet mellom verdier som kan holdes utenfor og verdier som gir grunnlag for likedelingsbidrag.
Dersom halvparten av A`s formue på 400.000 er særeie eller skjevdelingsgrunnlag, kan således bare halvparten av gjelda til A trekkes fra i bidraget som skal tilføres boet for likedeling. Det betyr at dersom gjelda er 100.000 så skal 50.000 henføres til de unntatte verdiene, og resten som er tilsvarende beløp kommer til fradrag i fellesmidlene som skal gi grunnlag til likedelingsbidrag. Dette gir da et bidrag fra A på 150.000. Den samme begrensning som nevnt ovenfor gjelder naturligvis også her.
Dersom særgjelda derimot ikke er pådratt i denne forbindelse, skal bare en andel av gjelda trekkes fra i bidraget. Andelen skal tilsvare forholdet mellom verdier som kan holdes utenfor og verdier som gir grunnlag for likedelingsbidrag.
Dersom halvparten av A`s formue på 400.000 er særeie eller skjevdelingsgrunnlag, kan således bare halvparten av gjelda til A trekkes fra i bidraget som skal tilføres boet for likedeling. Det betyr at dersom gjelda er 100.000 så skal 50.000 henføres til de unntatte verdiene, og resten som er tilsvarende beløp kommer til fradrag i fellesmidlene som skal gi grunnlag til likedelingsbidrag. Dette gir da et bidrag fra A på 150.000. Den samme begrensning som nevnt ovenfor gjelder naturligvis også her.
Tidspunktet for gjeldsstiftelsen
Det er uten betydning for det overnevnte om gjelda er pådratt før ekteskapet ble inngått eller på annen måte bare er kommet den ene part til gode, slik tilfellet for eksempel kan være med studielån. Erverv av verdier og stiftelse av gjeld etter separasjonen skal derimot holdes helt utenfor oppgjøret.
***
Vi bistår både med skilsmisseoppgjøret og ved barnefordeling.
Det er uten betydning for det overnevnte om gjelda er pådratt før ekteskapet ble inngått eller på annen måte bare er kommet den ene part til gode, slik tilfellet for eksempel kan være med studielån. Erverv av verdier og stiftelse av gjeld etter separasjonen skal derimot holdes helt utenfor oppgjøret.
***
Vi er spesialist i skilsmisserett og har mer enn 10 års erfaring. Vi tilbyr bistand over hele landet.
Vi bistår både med skilsmisseoppgjøret og ved barnefordeling.
Du er velkommen til å ringe oss på tlf 22 20 50 40 eller sende oss et kontaktskjema, dersom du har behov for skilsmisseadvokat.
SØKNADSSKJEMA: Du finner skjema for søknad om separasjon her. 
Fri rettshjelp
I skifteoppgjør mellom ektefeller og samboere, kan det gis fri rettshjelp, dersom inntekten er lav. Det er i så fall et vilkår at inntekten er under kr 246.000,- . Vi gir deg raskt svar på om du har krav på fri rettshjelp.
Dersom du ikke har krav på fri rettshjelp, vil kostnaden ved bruk av vårt kontor være fra kr. 1.600,-/time + 25% mva.
Advokatene i Advokatfirmaet Sylte gir gratis førstegangskonsultasjon i alle saker som gjelder skifteoppgjør. Du får i denne konsultasjonen også avklart om du har krav på fri rettshjelp. Dersom du har spørsmål, kan du ringe oss på telefon 22 20 50 40 så vil en skilsmisseadvokat hos oss gi deg svar. Du kan også benytte vårt kontaktskjema.