ADVOKATfirmaet Sylte AS

Advokatfirmaet Sylte AS
Oslo, den 11. november 2011

Vår spesialkompetanse som barnerettsadvokat:
- Mer enn 10 års erfaring med barnesaker
- Spesialister som arbeider daglig med saker under barnevernloven
- Bistand i kontakten med barneverntjenesten
- Bistand i sak om akuttvedtak
- Bistand i sak om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda
- Bistand i klage i barnevernsak til tingretten

Advokatfirmaet Sylte AS
Advokatfirmaet ble startet i 2001 og har siden oppstart arbeidet med saker som gjelder familer og barn.

Vi har kontor på i Oslo og Kristiansand, men bistår i barnevernsaker over hele landet. Alle våre advokater er medlemmer av Den Norske Advokatforening. Du finner nærmere informasjon om våre medarbeidere og firmaet ved å gå inn på vår hovednettside.

Barnevern og omsorgsovertakelse
Barneverntjenesten er i barnevernloven § 4-12 gitt hjemmel til å igangsette sak om omsorgsovertakelse i 4 situasjoner. Disse skal vi beskrive nærmere nedenfor.

Det er imidlertid ikke barneverntjenesten selv som kan treffe slik vedtak, det er det fylkesnemnda som må gjøre. Barnevernet kan bare komme med anbefaling til nemnda. Dersom nemnda aksepterer dette, kan foreldrene anke dette videre til tingretten gjennom sin barnerettsadvokat . Tingretten skal da på helt fritt grunnlag  foreta en selvstendig vurdering av om lovens vilkår for omsorgsovertakelse er oppfylt.

Det er alltid en forutsetning at det skadelige eller uheldige forholdet for barnet i en barnevernsak ikke kan avhjelpes ved hjelpetiltak, for eksempel veiledning, behandling, etc. Dersom dette lar seg gjøre, så kan nemnda ikke gi barneverntjenesten medhold.
 
I noen tilfeller kan foreldrene lastes på en eller annen måte for det som har skjedd og som er uheldig eller skadelig for barnet. Et typisk tilfelle er at barnevernet påstår at foreldrene ruser seg. En utenforstående vil da kunne tenke at slike barnesaker bør løses med at vedkommende forelder ikke fortjener sitt barn. Barnevernloven forbyr imidlertid en slik tankemåte.

Etter loven er formålet med barnevernets arbeid i en barnevernsak å sikre at barn og unge som lever under skadelige forhold, får nødvendig hjelp og omsorg, jf. barnevernloven § 1-1. Alle avgjørelser som blir tatt om fremtiden, skal være ut fra hva som er til barnets beste, jf. § 4-1.

Barnevernsaker hvor det påstås være alvorlige mangler ved den daglige omsorg
Etter § 4-12, 1. ledd bokstav a), kan omsorgsovertakelse besluttes av fylkesnemnda dersom det foreligger alvorlige mangler ved den daglige omsorgen for barnet på det tidspunkt vurderingen blir gjort (i motsetning til bokstav d som gjelder mangler som kan forventes å oppstå i fremtiden om ikke omsorgen blir tatt). Det er således en nå-tids vurdering som her skal gjøres.

Eksempler på denne form for omsorgssvikt i barnevernsak er mangelfullt kosthold, kleshold, husrom og lignende fysiske og synbare/påviselige forhold. Det er viktig å merke seg at ikke enhver mangel oppfyller lovens krav, vanligvis kreves det at det foreligger en rekke forskjellige negative omstendigheter som etter en samlet konkret vurdering innebærer at forholdet må anses "alvorlig".

Det er verken etter denne bestemmelsen eller de andre alternativene i barnevernloven § 4-12, 1. ledd, noe vilkår for omsorgsovertakelse at  det aktuelle barn rent faktisk har tatt skade allerede. Spørsmålet er om omsorgssituasjonen er av slik karakter, at den vil medføre en svikt overfor barnet om den vedvarer, samt at den ikke kan avhjelpes av barnevernet på tilfredsstillende måte i form av hjelpetiltak, jf. 2. ledd. I de aller fleste tilfeller av fysiske mangler hvor foreldrene ikke har alvorlige rusproblem eller kompliserte psykiatriske diagnoser, vil hjelpetiltak kunne lede til tilfredsstillende løsninger. Ikke sjelden skyldes mange av disse tilfellene dårlig økonomi hos foreldrene, og dersom dette foranlediger omsorgssvikt bør barnevernstjenesten åpenbart bidra med økonomisk hjelp.

Bestemmelsen i bokstav a) gjelder ikke bare den fysiske omsorg, men også den psykiske omsorg. På samme måten er det nå-situasjonen denne andre delen av bestemmelsen i bokstav a) knytter seg til. I større grad enn ved den fysiske omsorg, vil denne problemstillingen være relativ og avhenge av barnets spesielle behov, samt dets alder og utvikling for øvrig. Det forventes i norsk barnerett vesentlig forskjellig psykisk omsorg for et nyfødt barn kontra en 16 åring. Aller som arbeider med barnevern, vet at dette er vanskelige problemstillinger å vurdere særlig fordi dette ikke dreier seg om praktiske og synlige forhold.

I barnesaker er eksempler på psykisk omsorg for barn sånn som nærhet, oppmerksomhet, trygghet, grensesetting, stimuli og lignende forhold som vi sier faller under den kognitive del av omsorgen for et barn. Med kognitiv siktes i barnevernsak til begrep og ord som forstand, følelser, evne til å tenke, sanse, bedømme, resonnere, huske, å være oppmerksom, evne til å tilegne og anvende kunnskap, forstå og se og løse problemer. Dette er sentrale forhold som ikke enkelt kan sees på utsiden av et menneske, men forhold som ligger "inni hodet".  Ikke sjelden påberoper barnevernet seg dette alternativet i tillegg til voldsalternativet som nevnes nedenfor, i tilfeller hvor det har forekommet klapsing av barna og annen type vold. Dette fordi vold først og fremst er en psykisk belastning for et barn.

Det er først og fremst i forhold til kognitive forhold at psykologien og psykologene kan bidra med ekstra kunnskap til de som skal arbeide med barnevern. Ikke sjelden ser en imidlertid at psykologene (uberettiget) uttaler seg like mye om den fysiske omsorg. Ikke alle er like reflektert over denne forskjellen, og det er viktig at advokater i barnevernssaker ( barnerettsadvokat ) er kritiske i sin behandling av sakkyndige psykologers uttalelser om den fysiske omsorg. Advokatene bør vurdere å be om avskjæring av psykologers uttalelser om de fysiske forholdene, i den grad disse ikke har nær sammenheng med den kognitive siden av omsorgssituasjonen (hvilket den ofte har).

Barnevernsaker hvor det påstås kognitiv svikt
Det er en nær sammenheng mellom kognitiv svikt i omsorgsutøvelsen, og tilsvarende svikt hos forelder. Barnevernet sier at eplet ikke faller langt fra stammen, men bruker naturligivs ikke slike ord.

Foreldre med egne psykiatriske lidelser eller evnemessige svakheter, vil kunne ha større vanskeligheter med å dekke et barn sitt nødvendige behov. Det samme gjelder naturligvis for foreldre som ruser seg, er voldelige eller ikke evner eller har vilje til å skjerme barna mot overgrep i forskjellige former.

Svikt i den psykiske omsorgen vil ofte kunne lede til kognitive problem hos barnet, så som utviklingsforstyrrelser, mistilpasninger, rusproblem i tenårene, reduserte skoleferdigheter og lignende.

På samme måten som ved den fysiske omsorgen, må svikten ved den psykiske omsorgen være "alvorlig".
Det er i denne sammenheng illustrerende å nevne at de fleste psykologer også de som arbeider med barnerett og andre barnesaker, mener at alle mennesker har utslag av psykopatiske eller sosiopatiske trekk; det er på en måte en del av det å være menneske. Først når disse trekkene blir dominerende, er det grunnlag for å sette en medisinsk diagnose. Heller ikke en slik diagnose vil være tilstrekkelig, det avgjørende er hvordan omsorgssituasjonen rent faktisk er i hjemmet. Dersom den ene av foreldrene eller en annen med-omsorgsperson har andre gode egenskaper, vil denne ofte "kompensere" for de svakheter den andre måtte ha og som er uheldige for barnets ve og vel.

Barnevernsaker hvor det er barn med påståtte spesielle behov
Etter barnevernloven § 4-12, 1. ledd, bokstav b), kan fylkesnemnda videre beslutte omsorgsovertakelse  dersom et spesielt hjelpetrengende barn ikke får nødvendig behandling, opplæring eller annen nødvendig hjelp som følge av forhold hos foreldrene.

Dette vil dreie seg om barn som er alvorlig fysisk eller psykisk sykt, skadet eller funksjonshemmet. Det offentlige har riktignok ansvaret for å tilby skole, helsestasjon, lege, tannlege osv, og NAV har ansvar for å iverksette tiltak for å hjelpe barn med fysiske og psykiske funksjonshemninger. Men ofte krever dette et omfattende samspill med foreldrene, og dersom de ikke evner eller har vilje til å samspille med helsemyndighetene på tilfredsstillende måte må barnevernstjenesten sikre barnet. På samme måten vil barnevern i form av hjelpetiltak kunne anvendes her, for eksempel tilbud om transport, avlastning, veiledning osv.

Barnevernsaker hvor barn påstås være utsatt for vold og overgrep
Fylkesnemnda kan også beslutte omsorgsovertakelse som følge av vold og overgrep.

Alternativet i barnevernloven § 4-12, 1. ledd, bokstav c) gjelder spesielt barn som blir fysisk eller psykisk mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Eksempler på dette er fysisk mishandling, psykisk sjikane, trakassering, seksuelle overgrep og også andre alvorlige overgrep.

Det er i norsk barnerett ikke ofte slike saker medfører omsorgsovertakelse, fordi overgrep sjelden foretas av begge foreldre. Den av foreldrene som ikke begår overgrep, vil kunne løse problemet for barnet ved å flytte fra den andre. Ikke sjelden ser en at den andre forelder ikke ønsker dette, og da vil bestemmelsen kunne få anvendelse. Ikke sjelden ser en at saker fremmes av barnevernstjenesten selv om den andre forelderen velger å flytte fra overgriperen, under henvisning enten til denne bestemmelsen eller bestemmelsen i bokstav a). Dette fordi barnevernet frykter at den som flytter med barnet, ikke vil greie å holde overgriperen på tilfredsstillende avstand. I så fall kan det bli aktuelt å plassere barnet i fosterhjem på skjult adresse.

Bestemmelsen i bokstav a) kan også påberopes av barnevernstjenesten i enkelte tilfeller, med den begrunnelse at den forelderen som ikke har satt ned foten tidligere, ikke har tilstrekkelig evne eller vilje til å utøve tilfredsstillende psykisk omsorg. Eventuelt kan også bokstav d) jf. nedenfor anvendes, med den begrunnelse at den psykiske omsorg uansett vil være alvorlig mangelfull når barnet blir eldre og får andre behov og problem. Som det fremgår er det således et vilkår for omsorgsovertakelse på grunnlag av overgrep og lignende, at "krisen" fortsatt eksisterer og at det er en form for gjentakelsesfare, enten for nye overgrep eller psykisk omsorgssvikt jf. bokstav a) eller d).

Barnevern ved vurdering av omsorgen i fremtiden
Barnevernloven § 4-12, 1. ledd, bokstav d), gjelder omsorgsovertakelse dersom fylkesnemnda finner det  overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd, fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

Etter denne bestemmelsen kan barnevernet beslutte omsorgsovertakelse før omsorgssvikten har oppstått eller manifestert seg.

Vilkåret er at det er "sannsynlig" at det aktuelle barn kan bli skadd. Dette innebærer ikke en vanlig sannsynlighetsvurdering; det kreves noe mer. Loven skal forstås slik at det kreves "klare holdepunkter" for at alvorlig svikt vil inntre i fremtiden.

Eksempler på slike tilfeller er for eksempel at barnet har særlige behov som må forventes å øke med alderen, at foreldrene er påvist evnesvake eller har psykiatriske problemer som klart må forventes å medføre omsorgssvikt på et senere tidspunkt i barnets liv. I forhold til sistnevnte er det svært viktig å ha klart for seg at ingen kan fratas sitt barn på grunn av egen utviklingshemming eller psykisk lidelse som sådan. Slike personer kan gi like god omsorg som andre friske foreldre. Det avgjørende er om disse tilstandene og da spesielt ut fra erfaringen med foreldrene hittil, kan gi holdepunkter for at omsorgen for fremtiden vil være tilfredsstillende, eventuelt med støtte fra det offentlige bl.a. i form av at barnevernet igangsetter hjelpetiltak etter § 4-12, 2. ledd.

Les resten av artikkelen om barnevern og barnerett her.

Midlertidige akuttvedtak
I utgangspunktet skal eventuell omsorgsovertakelse skje ved at sak fremmes for fylkesnemnda hvor foreldrene bistås av en barnerettsadvokat etter reglene om fri rettshjelp. Det tar erfaringsvis fra 4 - 9 måneder fra undersøkelsesak blir påbegynt til slik nemndsbehandling vil bli foretatt. Det tar erfaringsvis lengst tid i Oslo, ettersom dette er den nemnda som behandles flest saker i landet.

Dersom barneverntjenesten får medhold, vil barnevernet straks vedtak foreligger kunne plassere barnet i fosterhjem eller institusjon. Ikke alle er kjent med dette, og viktigheten av å be om utsatt iverksettelse i god tid før barna eventuelt blir hentet.

Det er unntak fra denne ordningen, nemlig dersom det er fare for at barnet kan bli vesentlig skadd ved å forbli hos foreldrene. I så fall er det hjemmel i loven til å treffe såkalt akuttvedtak som gjelder midlertidig frem til nemnda har behandlet saken på ordinær måte.

Akuttvedtak skal godkjennes av fylkesnemndslederen innen 24 timer, og foreldene kan påklage det til nemndsbehandling. Dersom nemnda ikke er enig med foreldrene kan avgjørelsen derfra klages videre til tingretten.

Barnevern og klapsing av barn
Barneminister Audun Lysbakken (SV) vil i følge NTB bedre barnevernets forståelse for andre kulturer, men avviser at det betyr å tåle at innvandrerbarn klapses. Klapsing av barn skal i følge ministeren likestilles med annen vold. Det har fra barnevernsmyndighetenes side fra starten av 2011 pågått en storoffensiv mot vold i nære relasjoner.
 
 
Det er gjentakende i slike barnevernsaker at noen i skolen eller andre rundt barna, har gjengitt at barna – gjerne på ledende spørsmål – har uttalt at mor eller far har slått dem. De som husker Bjugn-saken, vet hvor galt det kan gå når ufaglærte skal eksaminere små barn på denne måten. Et barn gir det svar som forventes, og et barn evner ikke alltid å skille verbalt mellom knytteneveslag og klaps på baken med flat hånd. For barnet vil det være den psykiske belastningen med avstraffelsen som er det sentrale og belastende.
 
Det dreier seg i denne type barnevernsak ofte om klaps på kinnet eller baken, i tilfeller hvor en av foreldrene ikke har greid å kommunisere på en annen og bedre måte. Foreldrene vet at dette har skjedd, og beklager det overfor barneverntjenesten når denne har grepet inn straks etter at meldingen er mottatt – gjerne med politieskorte og oppfølgende politiavhør av foreldrene.
 
Norsk barnerett er slik at alle avgjørelser som barnevernet skal treffe, skal være ut fra hva som er til barnets beste. I sakene som gjelder vold, synes imidlertid ikke denne regelen å bli fulgt for etnisk utenlandske foreldre. I slike barnevernsaker blir barna nærmest automatisk fratatt foreldrene og plassert på skjult adresse i beredskapshjem. Enkelte barneverntjenester evner etter manges vurdering ikke å se forskjellen på fysisk skadelige vold og overgrep, og bagatellmessige klaps (som også er blitt gjort straffbare i Norge og kan være vel så psykisk belastende for barnet).
 
Poenget er at det overgrep norsk barnevern gjør når disse barna blir fratatt sine foreldre etter å ha blitt klapset av dem, sett fra manges ståsted er i en vel så alvorlig dimensjon enn klapsene eller påstandene om disse i forkant foretatt av foreldrene. Barnevernet vil i disse sakene fra både foreldres og andres ståsted, kunne fremstå som en mer skadelig aktør for barna enn det foreldrene selv er. Særlig gjelder dette fordi barnevernet i slike saker ofte benytter såkalte midlertidige akuttvedtak, jf. det nevnte om dette. Dette gjør det hele mer dramatisk for både barn og foreldre.
 
Vi antar at Barneministeren også vil ta tak i problemstillingen om barneverntjenesten skal benytte barna som straffesanksjon mot foreldre av etnisk utenlandsk opprinnelse, som har klapset sine barn og har erkjent dette. Barneministeren bør uansett få grundigere undersøkt hva som er verst for barnet – å bli fratatt sine foreldre eller å bli boende hos dem til tross for det som angivelig skal ha skjedd. I slike barnesaker må det vel antas at foreldrene uansett er blitt styrket i sin evne til å foreta oppdragelse uten bruk av fysisk vold. Les artikkelen (skrevet av barnerettsadvokat) om barnevern ved vold i sin helhet  på vår hovednettside.
 
 
 

AKUTTVEDTAK ER BLITT HOVEDREGELEN. Stortinget forutsatte at reglene om akuttvedtak, skulle representere en snever unntaksregel. I 2010 besluttet barnevernet betydelig flere akuttvedtak enn ordinære omsorgsovertakelser av barn.

LES HELE ARTIKKELEN VI HAR SKREVET ADVOKAT OM TEMAET HER.
Kontakt oss for advokat som er spesialist på barn og barnevern. Vi har kontor i Oslo og Kristiansand, men påtar oss barnevernsaker over hele landet.

Misforstått om om barn og barnevern
Av Olav Sylte ( 2011-03-08 09:40 )
I denne artikkelen gis et synspunkt på regjeringens undersøkelse av barnevernet, om situasjonen for dagens barnevernsbarn.

LES HELE ARTIKKELEN HER.

 
Barnevernstiltak sett fra toppen av et isfjell
Av Olav Sylte ( 2011-03-04 18:17 ) 
Et gammelt norsk ordtak sier at det er fra fulle folk og små barn du får høre sannheten. Et annet nytt ordtak, er at du kan få forskere til å si nærmest hva som helst.

LES HELE VÅR ARTIKKEL SKREVET AV ADVOKAT OM TEMAET HER.

 
 
Mobbing av asylsøkerbarn
Av advokat Olav Sylte ( 2011-02-22 12:48 )

Artikkelen beskriver forskjellsbehandlingen i synet på mobbing, mellom norske barn og barn i Norge med asylsøkerstatus.

 LES HELE ARTIKKELEN HER.

Kontakt oss for advokat som er spesialist på barn og barnevern. Vi har kontor i Oslo og Kristiansand, men påtar oss barnevernsaker over hele landet.
 

Barnevern og påstander om vold
Av advokat Olav Sylte ( 2011-06-13 13:46 )
MÅ BEDRE DEN KULTURELLE KOMPETANSEN. Barneministeren vil nå bedre den kulturelle kompetansen hos ansatte i barneverntjenesten. Barnevernet plasserer for ofte barn i beredskapshjem med påstander om at foreldrene slår barna.
Les hele artikkelen om temaet vold her.

 
Barnevern og omsorgsovertakelse
Barneverntjenesten er i Barnevernloven § 4-12 gitt hjemmel til å foreta omsorgsovertakelse i 4 hovedtyper av skadelige tilfeller for barnet. Det er alltid en forutsetning at det skadelige tilfellet ikke kan avhjelpesved hjelpetiltak, for eksempel veiledning, behandling, etc.

I mange barne-skadelige tilfeller, kan foreldrene lastes på en eller annen måte. Et typisk tilfelle er at foreldrene ruser seg. En utenforstående vil da raskt assosiere situasjonen med at vedkommende forelder ikke fortjener å ha barnet, og bør fratas dette som "straff" for sin klanderverdige væremåte.

Barnevernloven forbyr imidlertid en slik tankemåte. Etter loven er formålet med barnevernets arbeid å sikre at barn og unge som lever under skadelige forhold, får nødvendig hjelp og omsorg, jf. Barnevernloven § 1-1. Alle avgjørelser som blir tatt om fremtiden, skal være ut fra hva som er til barnets beste, jf. § 4-1.

Alvorlige mangler ved den daglige omsorg for barn
Etter § 4-12, 1. ledd bokstav a), kan omsorgsovertakelse for det første besluttes dersom det foreligger alvorlige mangler ved den daglige omsorgen for barnet på det tidspunkt vurderingen blir gjort (i motsetning til bokstav d som gjelder mangler som kan forventes å oppstå i fremtiden om ikke omsorgen blir tatt). Det er således en nå-tids vurdering som her skal gjøres.

Eksempler på denne form for omsorgssvikt er mangelfullt kosthold, kleshold, husrom og lignende fysiske og synbare/påviselige forhold hos barn. Det er viktig å merke seg at ikke enhver mangel oppfyller lovens krav, vanligvis kreves det at det foreligger en rekke forskjellige negative omstendigheter som etter en samlet konkret vurdering innebærer at forholdet må anses "alvorlig".

Det er verken etter denne bestemmelsen eller de andre alternativene i § 4-12, 1. ledd, noe vilkår at barnet rent faktisk har tatt skade allerede. Spørsmålet er om omsorgssituasjonen er av slik karakter, at den vil medføre en svikt overfor barnet om den vedvarer, samt at den ikke kan avhjelpes på tilfredsstillende måte i form av hjelpetiltak, jf. 2. ledd. I de aller fleste tilfeller av fysiske mangler hvor foreldrene ikke har alvorlige rusproblem eller kompliserte psykiatriske diagnoser, vil hjelpetiltak kunne lede til tilfredsstillende løsninger. Ikke sjelden skyldes mange av disse tilfellene dårlig økonomi hos foreldrene, og dersom dette foranlediger omsorgssvikt bør barnevernstjenesten åpenbart bidra med økonomisk hjelp.

Bestemmelsen i bokstav a) gjelder ikke bare den fysiske omsorg, men også den psykiske omsorg. På samme måten er det nå-situasjonen denne andre delen av bestemmelsen i bokstav a) knytter seg til. I større grad enn ved den fysiske omsorg, vil denne problemstillingen være relativ og avhenge av barnets spesielle behov, samt dets alder og utvikling for øvrig. Det forventes vesentlig forskjellig psykisk omsorg for et nyfødt barn kontra en 16 åring.

Eksempler på psykisk omsorg er nærhet, oppmerksomhet, trygghet, grensesetting, stimuli og lignende forhold som vi sier faller under den kognitive del av omsorgen for et barn. Med kognitiv siktes til begrep og ord som forstand, følelser, evne til å tenke, sanse, bedømme, resonnere, huske, å være oppmerksom, evne til å tilegne og anvende kunnskap, forstå og se og løse problemer. Dette er sentrale forhold som ikke enkelt kan sees på utsiden av et menneske, men forhold som ligger "inni hodet".

Det er først og fremst i forhold til kognitive forhold at psykologien og psykologene kan bidra med ekstra kunnskap. Ikke sjelden ser en imidlertid at psykologene (uberettiget) uttaler seg like mye om den fysiske omsorg. Ikke alle er like reflektert over denne forskjellen, og det er viktig at advokater i barnevernssaker er kritiske i sin behandling av sakkyndige psykologers uttalelser om den fysiske omsorg. Advokatene bør vurdere å be om avskjæring av psykologers uttalelser om de fysiske forholdene, i den grad disse ikke har nær sammenheng med den kognitive siden av omsorgssituasjonen (hvilket den ofte har).

Kognitiv svikt
Det er en nær sammenheng mellom kognitiv svikt, og tilsvarende svikt hos foreldrene. Foreldre med egne psykiatriske lidelser eller evnemessige svakheter, vil kunne ha større vanskeligheter med å dekke barnets nødvendige behov. Det samme gjelder naturligvis for foreldre som ruser seg, er voldelige eller ikke evner eller har vilje til å skjerme et barn mot overgrep i forskjellige former.

Svikt i den psykiske omsorgen vil ofte kunne lede til kognitive problem hos barnet, så som utviklingsforstyrrelser, mistilpasninger, rusproblem i tenårene, reduserte skoleferdigheter og lignende.

På samme måten som ved den fysiske omsorgen, må svikten ved den psykiske omsorgen være "alvorlig". Det er i denne sammenheng illustrerende å nevne at de fleste psykologer mener at alle mennesker har utslag av psykopatiske eller sosiopatiske trekk; det er på en måte en del av det å være menneske. Først når disse trekkene blir dominerende, er det grunnlag for å sette en medisinsk diagnose. Heller ikke en slik diagnose vil være tilstrekkelig, det avgjørende er hvordan omsorgssituasjonen rent faktisk er i hjemmet. Dersom den ene av foreldrene eller en annen med-omsorgsperson har andre gode egenskaper, vil denne ofte "kompensere" for de svakheter den andre måtte ha og som er uheldige for barnets ve og vel.

Barn med spesielle behov
Etter § 4-12, 1. ledd, bokstav b), kan omsorgen tas dersom et spesielt hjelpetrengende barn ikke får nødvendig behandling, opplæring eller annen nødvendig hjelp som følge av forhold hos foreldrene.

Dette vil dreie seg om barn som er alvorlig fysisk eller psykisk sykt, skadet eller funksjonshemmet. Det offentlige har riktignok ansvaret for å tilby skole, helsestasjon, lege, tannlege osv, og NAV har ansvar for å iverksette tiltak for å hjelpe barn med fysiske og psykiske funksjonshemninger. Men ofte krever dette et omfattende samspill med foreldrene, og dersom de ikke evner eller har vilje til å samspille med helsemyndighetene på tilfredsstillende måte må barnevernstjenesten sikre barnet. På samme måten vil hjelpetiltak kunne anvendes her, for eksempel tilbud om transport, avlastning, veiledning osv.

Barn utsatt for overgrep
Alternativet i § 4-12, 1. ledd, bokstav c) gjelder barn som blir fysisk eller psykisk mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Eksempler på dette er fysisk mishandling, psykisk sjikane, trakassering, seksuelle overgrep og også andre alvorlige overgrep.

Det er ikke ofte slike saker medfører omsorgsovertakelse, fordi overgrep sjelden foretas av begge foreldre. Den av foreldrene som ikke begår overgrep, vil kunne løse problemet for barnet ved å flytte fra den andre. Ikke sjelden ser en at den andre forelder ikke ønsker dette, og da vil bestemmelsen kunne få anvendelse. Ikke sjelden ser en at saker fremmes av barnevernstjenesten selv om den andre forelderen velger å flytte fra overgriperen, under henvisning enten til denne bestemmelsen eller bestemmelsen i bokstav a). Dette fordi barnevernet frykter at den som flytter med barnet, ikke vil greie å holde overgriperen på tilfredsstillende avstand. I så fall kan det bli aktuelt å plassere barnet i fosterhjem på skjult adresse.

Bestemmelsen i bokstav a) kan også påberopes av barnevernstjenesten i enkelte tilfeller, med den begrunnelse at den forelderen som ikke har satt ned foten tidligere, ikke har tilstrekkelig evne eller vilje til å utøve tilfredsstillende psykisk omsorg. Eventuelt kan også bokstav d) jf. nedenfor anvendes, med den begrunnelse at den psykiske omsorg uansett vil være alvorlig mangelfull når barnet blir eldre og får andre behov og problem. Som det fremgår er det således et vilkår for omsorgsovertakelse på grunnlag av overgrep og lignende, at "krisen" fortsatt eksisterer og at det er en form for gjentakelsesfare, enten for nye overgrep eller psykisk omsorgssvikt jf. bokstav a) eller d).

Omsorgen i fremtiden
Barnevernloven § 4-12, 1. ledd, bokstav d), gjelder omsorgsovertakelse dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd, fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

Etter denne bestemmelsen kan barnevernet beslutte omsorgsovertakelse før omsorgssvikten har oppstått eller manifestert seg.

Vilkåret er at det er "sannsynlig" at barnet kan bli skadd. Dette innebærer ikke en vanlig sannsynlighetsvurdering; det kreves noe mer. Loven skal forstås slik at det kreves "klare holdepunkter" for at alvorlig svikt vil inntre i fremtiden.

Eksempler på slike tilfeller er for eksempel at barnet har særlige behov som må forventes å øke med alderen, at foreldrene er påvist evnesvake eller har psykiatriske problemer som klart må forventes å medføre omsorgssvikt på et senere tidspunkt i barnets liv. I forhold til sistnevnte er det svært viktig å ha klart for seg at ingen kan fratas sitt barn på grunn av egen utviklingshemming eller psykisk lidelse som sådan. Slike personer kan gi like god omsorg som andre friske foreldre. Det avgjørende er om disse tilstandene og da spesielt ut fra erfaringen med foreldrene hittil, kan gi holdepunkter for at omsorgen for fremtiden vil være tilfredsstillende, eventuelt med støtte fra det offentlige bl.a. i form av hjelpetiltak etter § 4-12, 2. ledd.

Les resten av artikkelen her.

Advokat spesialist i barnesaker; barnevern og barnevernsaker i Østfold, Fredrikstad og Moss.

Advokat spesialist barnevern og barnevernsaker Oslo, Akershus, Bærum, Asker, Lillestrøm.

Advokat spesialist i barnerett; barnevern og barnevernsaker Buskerud, Tønskerberg, Horten, Sandefjord, Drammen og Hønefoss.

Advokat spesialist barnesaker; barnevern og barnevernsaker Oppland og Hedmark. Gjøvik og Hamar.
Advokat spesialist barnevern og barnevernsaker Telemark: Skien og Kragerø.
Advokat spesialist i barnerett; barnevern og barnevernsaker Sarpsborg, Moss, Halden og Fredrikstad.

Advokat spesialist barnevern og barnevernsaker Agder: Kristiansand og Arendal.
Advokat i barnevern og barnevernsaker i Bergen.
Advokat i barnesaker i Tromsø.
Advokat i barnevernsaker og barnevern i Trondheim.
Advokat spesialist i barnerett; barnevern og barnevernsaker Rogaland: Egersund, Sandnes og Stavanger.
Advokat spesialist barnevern og barnevernsaker: Hordaland: Haugesund, Stord og Bergen.
 
Advokat spesialist i barnesaker; barnevern og barnevernsaker Trøndelag: Trondheim.