ADVOKATfirmaet Sylte AS

Hos oss får du advokat som er spesialist på barnevernsaker og annen barnerett. Vi yter rask og effektiv bistand i saker som gjelder barn og foreldre i kontakt med barnevernet i Oslo. For barnefordeling gå til egen nettside.

Dersom du har behov for barnerettsadvokat, er du velkommen til å ringe oss på tlf. 22 20 50 40, eller sende oss et kontaktskjema. Ved akutte saker utenom kontortid kan du ringe tlf 40 40 04 11.

Les mer om barnevern på vår hovednettside.
 

Advokatfirmaet Sylte AS
Oslo, den 11. november 2011

Vår spesialkompetanse som barnerettsadvokat:
- Mer enn 10 års erfaring med barnesaker
- Spesialister som arbeider daglig med saker under barnevernloven
- Bistand i kontakten med barneverntjenesten
- Bistand i sak om akuttvedtak
- Bistand i sak om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda
- Bistand i klage i barnevernsak til tingretten



Advokatfirmaet Sylte AS
Advokatfirmaet ble startet i 2001 og har siden oppstart arbeidet med saker som gjelder familer og barn.

Vi har kontor på Tjuvholmen i Oslo. Alle våre advokater er medlemmer av Den Norske Advokatforening. Du finner nærmere informasjon om våre medarbeidere og firmaet ved å gå inn på vår hovednettside.


Barnevern og omsorgsovertakelse
Barneverntjenesten er i barnevernloven § 4-12 gitt hjemmel til å igangsette sak om omsorgsovertakelse i 4 situasjoner. Disse skal vi beskrive nærmere nedenfor.

Det er imidlertid ikke barneverntjenesten selv som kan treffe slik vedtak, det er det fylkesnemnda som må gjøre. Barnevernet kan bare komme med anbefaling til nemnda. Dersom nemnda aksepterer dette, kan foreldrene anke dette videre til tingretten gjennom sin barnerettsadvokat . Tingretten skal da på helt fritt grunnlag  foreta en selvstendig vurdering av om lovens vilkår for omsorgsovertakelse er oppfylt.

Det er alltid en forutsetning at det skadelige eller uheldige forholdet for barnet i en barnevernsak ikke kan avhjelpes ved hjelpetiltak, for eksempel veiledning, behandling, etc. Dersom dette lar seg gjøre, så kan nemnda ikke gi barneverntjenesten medhold.
 
I noen tilfeller kan foreldrene lastes på en eller annen måte for det som har skjedd og som er uheldig eller skadelig for barnet. Et typisk tilfelle er at barnevernet påstår at foreldrene ruser seg. En utenforstående vil da kunne tenke at slike barnesaker bør løses med at vedkommende forelder ikke fortjener sitt barn. Barnevernloven forbyr imidlertid en slik tankemåte.

Etter loven er formålet med barnevernets arbeid i en barnevernsak å sikre at barn og unge som lever under skadelige forhold, får nødvendig hjelp og omsorg, jf. barnevernloven § 1-1. Alle avgjørelser som blir tatt om fremtiden, skal være ut fra hva som er til barnets beste, jf. § 4-1.

Barnevernsaker hvor det påstås være alvorlige mangler ved den daglige omsorg
Etter § 4-12, 1. ledd bokstav a), kan omsorgsovertakelse besluttes av fylkesnemnda dersom det foreligger alvorlige mangler ved den daglige omsorgen for barnet på det tidspunkt vurderingen blir gjort (i motsetning til bokstav d som gjelder mangler som kan forventes å oppstå i fremtiden om ikke omsorgen blir tatt). Det er således en nå-tids vurdering som her skal gjøres.

Eksempler på denne form for omsorgssvikt i barnevernsak er mangelfullt kosthold, kleshold, husrom og lignende fysiske og synbare/påviselige forhold. Det er viktig å merke seg at ikke enhver mangel oppfyller lovens krav, vanligvis kreves det at det foreligger en rekke forskjellige negative omstendigheter som etter en samlet konkret vurdering innebærer at forholdet må anses "alvorlig".

Det er verken etter denne bestemmelsen eller de andre alternativene i barnevernloven § 4-12, 1. ledd, noe vilkår for omsorgsovertakelse at  det aktuelle barn rent faktisk har tatt skade allerede. Spørsmålet er om omsorgssituasjonen er av slik karakter, at den vil medføre en svikt overfor barnet om den vedvarer, samt at den ikke kan avhjelpes av barnevernet på tilfredsstillende måte i form av hjelpetiltak, jf. 2. ledd. I de aller fleste tilfeller av fysiske mangler hvor foreldrene ikke har alvorlige rusproblem eller kompliserte psykiatriske diagnoser, vil hjelpetiltak kunne lede til tilfredsstillende løsninger. Ikke sjelden skyldes mange av disse tilfellene dårlig økonomi hos foreldrene, og dersom dette foranlediger omsorgssvikt bør barnevernstjenesten åpenbart bidra med økonomisk hjelp.

Bestemmelsen i bokstav a) gjelder ikke bare den fysiske omsorg, men også den psykiske omsorg. På samme måten er det nå-situasjonen denne andre delen av bestemmelsen i bokstav a) knytter seg til. I større grad enn ved den fysiske omsorg, vil denne problemstillingen være relativ og avhenge av barnets spesielle behov, samt dets alder og utvikling for øvrig. Det forventes i norsk barnerett vesentlig forskjellig psykisk omsorg for et nyfødt barn kontra en 16 åring. Aller som arbeider med barnevern, vet at dette er vanskelige problemstillinger å vurdere særlig fordi dette ikke dreier seg om praktiske og synlige forhold.

I barnesaker er eksempler på psykisk omsorg for barn sånn som nærhet, oppmerksomhet, trygghet, grensesetting, stimuli og lignende forhold som vi sier faller under den kognitive del av omsorgen for et barn. Med kognitiv siktes i barnevernsak til begrep og ord som forstand, følelser, evne til å tenke, sanse, bedømme, resonnere, huske, å være oppmerksom, evne til å tilegne og anvende kunnskap, forstå og se og løse problemer. Dette er sentrale forhold som ikke enkelt kan sees på utsiden av et menneske, men forhold som ligger "inni hodet".  Ikke sjelden påberoper barnevernet seg dette alternativet i tillegg til voldsalternativet som nevnes nedenfor, i tilfeller hvor det har forekommet klapsing av barna og annen type vold. Dette fordi vold først og fremst er en psykisk belastning for et barn.

Det er først og fremst i forhold til kognitive forhold at psykologien og psykologene kan bidra med ekstra kunnskap til de som skal arbeide med barnevern. Ikke sjelden ser en imidlertid at psykologene (uberettiget) uttaler seg like mye om den fysiske omsorg. Ikke alle er like reflektert over denne forskjellen, og det er viktig at advokater i barnevernssaker ( barnerettsadvokat ) er kritiske i sin behandling av sakkyndige psykologers uttalelser om den fysiske omsorg. Advokatene bør vurdere å be om avskjæring av psykologers uttalelser om de fysiske forholdene, i den grad disse ikke har nær sammenheng med den kognitive siden av omsorgssituasjonen (hvilket den ofte har).

Barnevernsaker hvor det påstås kognitiv svikt
Det er en nær sammenheng mellom kognitiv svikt i omsorgsutøvelsen, og tilsvarende svikt hos forelder. Barnevernet sier at eplet ikke faller langt fra stammen, men bruker naturligivs ikke slike ord.

Foreldre med egne psykiatriske lidelser eller evnemessige svakheter, vil kunne ha større vanskeligheter med å dekke et barn sitt nødvendige behov. Det samme gjelder naturligvis for foreldre som ruser seg, er voldelige eller ikke evner eller har vilje til å skjerme barna mot overgrep i forskjellige former.

Svikt i den psykiske omsorgen vil ofte kunne lede til kognitive problem hos barnet, så som utviklingsforstyrrelser, mistilpasninger, rusproblem i tenårene, reduserte skoleferdigheter og lignende.

På samme måten som ved den fysiske omsorgen, må svikten ved den psykiske omsorgen være "alvorlig".
Det er i denne sammenheng illustrerende å nevne at de fleste psykologer også de som arbeider med barnerett og andre barnesaker, mener at alle mennesker har utslag av psykopatiske eller sosiopatiske trekk; det er på en måte en del av det å være menneske. Først når disse trekkene blir dominerende, er det grunnlag for å sette en medisinsk diagnose. Heller ikke en slik diagnose vil være tilstrekkelig, det avgjørende er hvordan omsorgssituasjonen rent faktisk er i hjemmet. Dersom den ene av foreldrene eller en annen med-omsorgsperson har andre gode egenskaper, vil denne ofte "kompensere" for de svakheter den andre måtte ha og som er uheldige for barnets ve og vel.

Barnevernsaker hvor det er barn med påståtte spesielle behov
Etter barnevernloven § 4-12, 1. ledd, bokstav b), kan fylkesnemnda videre beslutte omsorgsovertakelse  dersom et spesielt hjelpetrengende barn ikke får nødvendig behandling, opplæring eller annen nødvendig hjelp som følge av forhold hos foreldrene.

Dette vil dreie seg om barn som er alvorlig fysisk eller psykisk sykt, skadet eller funksjonshemmet. Det offentlige har riktignok ansvaret for å tilby skole, helsestasjon, lege, tannlege osv, og NAV har ansvar for å iverksette tiltak for å hjelpe barn med fysiske og psykiske funksjonshemninger. Men ofte krever dette et omfattende samspill med foreldrene, og dersom de ikke evner eller har vilje til å samspille med helsemyndighetene på tilfredsstillende måte må barnevernstjenesten sikre barnet. På samme måten vil barnevern i form av hjelpetiltak kunne anvendes her, for eksempel tilbud om transport, avlastning, veiledning osv.

Barnevernsaker hvor barn påstås være utsatt for vold og overgrep
Fylkesnemnda kan også beslutte omsorgsovertakelse som følge av vold og overgrep.

Alternativet i barnevernloven § 4-12, 1. ledd, bokstav c) gjelder spesielt barn som blir fysisk eller psykisk mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. Eksempler på dette er fysisk mishandling, psykisk sjikane, trakassering, seksuelle overgrep og også andre alvorlige overgrep.

Det er i norsk barnerett ikke ofte slike saker medfører omsorgsovertakelse, fordi overgrep sjelden foretas av begge foreldre. Den av foreldrene som ikke begår overgrep, vil kunne løse problemet for barnet ved å flytte fra den andre. Ikke sjelden ser en at den andre forelder ikke ønsker dette, og da vil bestemmelsen kunne få anvendelse. Ikke sjelden ser en at saker fremmes av barnevernstjenesten selv om den andre forelderen velger å flytte fra overgriperen, under henvisning enten til denne bestemmelsen eller bestemmelsen i bokstav a). Dette fordi barnevernet frykter at den som flytter med barnet, ikke vil greie å holde overgriperen på tilfredsstillende avstand. I så fall kan det bli aktuelt å plassere barnet i fosterhjem på skjult adresse.

Bestemmelsen i bokstav a) kan også påberopes av barnevernstjenesten i enkelte tilfeller, med den begrunnelse at den forelderen som ikke har satt ned foten tidligere, ikke har tilstrekkelig evne eller vilje til å utøve tilfredsstillende psykisk omsorg. Eventuelt kan også bokstav d) jf. nedenfor anvendes, med den begrunnelse at den psykiske omsorg uansett vil være alvorlig mangelfull når barnet blir eldre og får andre behov og problem. Som det fremgår er det således et vilkår for omsorgsovertakelse på grunnlag av overgrep og lignende, at "krisen" fortsatt eksisterer og at det er en form for gjentakelsesfare, enten for nye overgrep eller psykisk omsorgssvikt jf. bokstav a) eller d).

Barnevern ved vurdering av omsorgen i fremtiden
Barnevernloven § 4-12, 1. ledd, bokstav d), gjelder omsorgsovertakelse dersom fylkesnemnda finner det  overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd, fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

Etter denne bestemmelsen kan barnevernet beslutte omsorgsovertakelse før omsorgssvikten har oppstått eller manifestert seg.

Vilkåret er at det er "sannsynlig" at det aktuelle barn kan bli skadd. Dette innebærer ikke en vanlig sannsynlighetsvurdering; det kreves noe mer. Loven skal forstås slik at det kreves "klare holdepunkter" for at alvorlig svikt vil inntre i fremtiden.

Eksempler på slike tilfeller er for eksempel at barnet har særlige behov som må forventes å øke med alderen, at foreldrene er påvist evnesvake eller har psykiatriske problemer som klart må forventes å medføre omsorgssvikt på et senere tidspunkt i barnets liv. I forhold til sistnevnte er det svært viktig å ha klart for seg at ingen kan fratas sitt barn på grunn av egen utviklingshemming eller psykisk lidelse som sådan. Slike personer kan gi like god omsorg som andre friske foreldre. Det avgjørende er om disse tilstandene og da spesielt ut fra erfaringen med foreldrene hittil, kan gi holdepunkter for at omsorgen for fremtiden vil være tilfredsstillende, eventuelt med støtte fra det offentlige bl.a. i form av at barnevernet igangsetter hjelpetiltak etter § 4-12, 2. ledd.

Les resten av artikkelen om barnevern og barnerett her.

Midlertidige akuttvedtak
I utgangspunktet skal eventuell omsorgsovertakelse skje ved at sak fremmes for fylkesnemnda hvor foreldrene bistås av en barnerettsadvokat etter reglene om fri rettshjelp. Det tar erfaringsvis fra 4 - 9 måneder fra undersøkelsesak blir påbegynt til slik nemndsbehandling vil bli foretatt. Det tar erfaringsvis lengst tid i Oslo, ettersom dette er den nemnda som behandles flest saker i landet.

Dersom barneverntjenesten får medhold, vil barnevernet straks vedtak foreligger kunne plassere barnet i fosterhjem eller institusjon. Ikke alle er kjent med dette, og viktigheten av å be om utsatt iverksettelse i god tid før barna eventuelt blir hentet.

Det er unntak fra denne ordningen, nemlig dersom det er fare for at barnet kan bli vesentlig skadd ved å forbli hos foreldrene. I så fall er det hjemmel i loven til å treffe såkalt akuttvedtak som gjelder midlertidig frem til nemnda har behandlet saken på ordinær måte.

Akuttvedtak skal godkjennes av fylkesnemndslederen innen 24 timer, og foreldene kan påklage det til nemndsbehandling. Dersom nemnda ikke er enig med foreldrene kan avgjørelsen derfra klages videre til tingretten.

 

Barnevern og klapsing av barn
Barneminister Audun Lysbakken (SV) vil i følge NTB bedre barnevernets forståelse for andre kulturer, men avviser at det betyr å tåle at innvandrerbarn klapses. Klapsing av barn skal i følge ministeren likestilles med annen vold. Det har fra barnevernsmyndighetenes side fra starten av 2011 pågått en storoffensiv mot vold i nære relasjoner. Dette har gått særlig hardt ut over det somaliske miljø i Oslo.