Skilsmisse og skjevdeling
(Kilde: www.advokatsylte.no - 2011)
I denne artikkelen gir vi en kort oversikt over regelverket for skjevdeling ved separasjon og skilsmisse.
Rådigheten under ekteskapet
Under ekteskapet råder ektefellene juridisk over hver sin formue, i motsetning til ved skifteoppgjøret der hovedregelen er likedeling. Den ektefelle som har betydelig mer inntekt ogformue enn den andre, vil derved ha større juridisk rådighet under ekteskapet.
I praksis spiller nok dette en underordnet betydning, ettersomden “rike” ektefellen sjelden vil benytte seg av sin juridiske rett idisfavør av den ande ektefellen.
Hovedregelen
Regelen om likedeling innebærer i praksis at alt av formue som eksisterer hos partene summeres. Deretter gjøres det fradrag for all gjeld. Etter dette fremkommer det et netto beløp, som vi sier “ligger i ektefelleboet”. Dette netto beløpet skal deles med en lik del på hver av ektefellene.
I de fleste tilfeller vil det vesentlige av verdier i boet være knyttet opp mot fast eiendom, og da særligi bolig og fritidseiendom. For at disse verdiene skal kunne fastsettes, må eiendommen naturligvis selges. Men dersom partene er enige om at en av dem skal overta, må det i stedet innhentes takst.
Det er store variasjoner i takstresultater hos dem som utfører slike, og det vil derfor være naturlig at hver av partene engasjerer hver sin takstmann. Dersom det ikke oppnås enighet, kan partene be tingretten om å fastsette verdien (skiftetakst).
Skjevdeling
Den viktigste og mest praktiske unntaksregelen fra det nevnte, er regelen om skjevdeling. Denne innebærer at det en av ektefellene brakte med seg inn i ekteskapet samt det vedkommende har mottatt i arv eller gave under ekteskapet, kan kreves skjevdelt i dennes favør.
Regelen om skjevdeling er gitt for å forhindre at noen skal kunne gifte seg til rikdom.
I praksis vil spørsmålet om skjevdeling først og fremst dukke opp i skifteoppgjør, hvor minst en av ektefellene hadde etablert seg før ekteskapets inngåelse; dvs. at en eller begge hadde skaffet seg bolig eller formue på forhånd. Videre i tilfeller hvor ekteskapet har vart i mange år, ettersom sannsynligheten for å motta arv øker i samsvar med tiden som går.
Et verdikrav
Det er verdien og ikke selve gjenstanden som kan kreves skjevdelt. Dette betyr for eksempel at den som har brakt med seg inn i ekteskapet familiens bolig, ikke nødvendigvis har krav på å få med seg selve boligen ut igjen ved skiftet.
Etter loven har den som har brakt med seg inn i ekteskapet konkrete eiendeler, likevel rett til å beholde disse så fremt dette ikke vil være “åpenbart urimelig” etter forholdene, jf. Ekteskapsloven §66. For landbrukseiendommer hvor det er odelsrett, gjelder særlige regler.
Strengt beviskrav
Et problem med skjevdeling for den som krever dette, er at vedkommende må føre bevis for at verdien er i behold. Etter loven må den delen av eksisterende verdi på skiftetidspunktet som kreves skjevdelt, “klart” kunne tilbakeføres til det vedkommende brakte inn i ekteskapet, eller senere har mottatt i arv eller gave.
Dette er en streng bevisbyrde. Dersom det dreier seg om en konkret fast eiendom, så byr dette vanligvis ikke på særlige problemer. Ett skal imidlertid nevnes, nemlig at eiendommen var belånt på tidspunktet for ekteskapets inngåelse. I så fall vil den delen som var belånt måtte anses som gjenstand for likedeling med mindre nedbetalingen av lån er skjedd ved andre skjevdelingsmidler (foreksempel arv).
Når det gjelder prisstigning på eiendommen, så følger denne eiendommen. Den følger således skjevdelingskravet i den grad slikt krav kan dokumenteres. I tilfeller som nevnt med belåning,tilfaller således prisstigningen ektefellene i fellesskap for den del som var belånt. Se egen artikkel om fordeling av gjeld her.
Spørsmålet om bevis for at verdien er i behold, dukker først og fremst opp der verdiene er penger som er eller har vært på konto. Her vil det nemlig ofte skje en sammenblanding med felleseiemidler,og det vil ofte være vanskelig å dokumentere at et innskudd på skiftetidspunktet “klart” kan tilbakeføres til innskudd på konto ved ekteskapets inngåelse. Bare dersom det ikke har vært andre bevegelser på kontoen enn uttak og rentejusteringer, er forholdet helt uproblematisk.
Overraskelse for mange
Sammenblandingen av penger på konto, oppstår som en negativ overraskelse for mange under skifteoppgjøret fordi de har vært ukjent med regelen om at verdiene også “må være i behold”.Dersom det er viktig for den aktuelle ektefelle å sikre seg verdier mot et senere eventuelt skifteoppgjør, bør derfor slike penger holdes adskilt på særskilt konto eller konverteres i konkrete gjenstander eller fast eiendom som ikke forbrukes, og slik at sammenblanding unngås. Det kan også inngås ektepakt mellom ektefellene hvor det avtales særeie. Dette vil være den tryggeste fremgangsmåten.
Urimelige tilfeller
Dersom et skjevdelingskrav vil medføre et åpenbart urimelig resultat, kan det avskjæres til fordel for den andre ektefellen. Merk i så fall at lovens vilkår er strengt. Unntaket gjelder ikke for de vanlige urimelige tilfellene. Bare dersom urimeligheten er “åpenbar” kan regelen anvendes.
Et eksempel er at den ene ektefellen har vært hjemmeværende og stelt for barna og hjulpet den andre ektefellen på ulike måter, i tillegg til full jobb ved siden av. Dersom vedkommende har gjort dette under et ekteskap som har vart mellom 5 – 10 år og uten å ha opparbeidet seg noen som helst formue, kan det fremstå som urimelig at den andre skal kunne kreve skjevdelt boligeiendommen vedkommende brakte inn i ekteskapet.
Dersom vedkommende gjorde dette i 25 år og den andre ektefellen under ekteskapet hadde en“kostbar livsførsel” som har forårsaket at det nå ikke finnes andre verdier i boet enn nettopp denne boligeiendommen, kan urimeligheten måtte anses som “åpenbar”.
Loven har videre en bestemmelse om at en ektefelle kan kreve skjevdeling av andre verdier enn de som er brakt med inn i ekteskapet eller er mottatt i arv eller gave. Dette beror på en konkret vurdering og loven krever at det i så fall foreligger “sterke” grunner. Dette er en svært streng bestemmelse som i praksis svært sjelden anvendes.
Dødsfall og særkullsbarn
Det forekommer stadig oftere at ekteskap inkluderer særkullsbarn for en av ektefellene.
Det gjelder en særlig bestemmelse om anvendelse av skjevdelingsregelen ved dødsfall. Bestemmelsen er først og fremst aktuell for særkullsbarn, fordi fellesbarn uansett vil arve begge sineforeldre.
Etter særbestemmelsen kan særkullsbarn av avdøde ikke påberope seg far eller mors rett til skjevdeling på et senere skifte av uskiftet bo, jf. Ekteskapsloven § 77. Særkullsbarn skal som hovedregel gi samtykke til at gjenlevende kan sitte i uskiftet bo, og bør før slikt samtykke gis være kjent med regelen.
Gjenopptakelse av samliv
Dersom separasjonen annulleres fordi partene gjenopptar samlivet før skilsmisse er gitt, men etter deling har funnet sted, så skal formuen fra denne delingen legges til grunn for et eventuelt senereskifteoppgjør.
Men dersom endelig deling motsatt ikke har funnet sted, så vil diskusjoner og enkelt-tilbud i det påbegynte skifteoppgjøret være uten betydning. For å unngå senere diskusjoner og uklarheter, bør partene alltid ved skiftet utarbeide et sluttdokument hvor det fremgår nærmere hvordan delingenhar funnet sted og at “skiftet herved er opp og avgjort”. Det er den som påberoper at det var foretatt endelig skifte, som har bevisbyrden for dette.
***
Vi er spesialist i skilsmisserett og har mer enn 10 årserfaring. Vi tilbyr bistand over hele landet.
Vi bistår både med skilsmisseoppgjøret og ved barnefordeling.
Du er velkommen til å ringe oss på tlf 22 20 50 40 eller sende osset kontaktskjema, dersom du har behov for skilsmisseadvokat.
Fri rettshjelp
I skifteoppgjør mellom ektefeller og samboere, kan det gis fri rettshjelp, dersom inntekten er lav. Det er i så fall et vilkår at inntekten er under kr 246.000,- . Vi gir deg raskt svar på om du har krav på fri rettshjelp.
Dersom du ikke har krav på fri rettshjelp, vil kostnaden ved bruk av vårt kontor være fra kr. 1.600,-/time + 25% mva.
Advokatene i Advokatfirmaet Sylte gir gratis førstegangskonsultasjon i alle saker som gjelder skifteoppgjør. Du får i denne konsultasjonen også avklart om du har krav på fri rettshjelp.Dersom du har spørsmål, kan du ringe oss på telefon 22 20 50 40 så vil en skilsmisseadvokat hos oss gi deg svar. Du kan også benytte vårt kontaktskjema.